Ja, det er jammen meg ikke bare kos å reise rundt i Karibien, har jeg skjønt etter å ha pratet med en del folk. Sikkerhet og trygghet varierer veldig fra øy til øy og fra breddegrad til breddegrad.
Det skjer en del ting der som kan være ganske irriterende. Det er ingen overraskelse egentlig.
Det som er sikkert, er at vi europeere må tilpasse oss kulturen og vanene til de lokale og lære litt om deres verden, uten å opptre som arrogante og overlegne inntrengere.
Det er så nyttig å lytte til erfaringen til seilere som har reist rundt mye i Karibien.
Dette temaet blir til en artikkel i magasinet. Jeg holder på å samle på materiale.
Har du opplevd noe oppsiktsvekkende eller uventet som andre seilere bør få vite om/advares mot?
Jeg ville være takknemlig for kommentarer.
VIKTIG. Les denne oppdateringen fra 2.3.10
Etter å ha seilt i karibien i over tre måneder i et sett, må jeg innrømme at livet er ganske herlig her. Men det skader ikke å være på vakt og passe seg for følgende:
- enkelte øyer er fattigere enn andre, eller kanskje er det ikke nok politistyrker til å beskytte deg? Ryktene sier at St. Vincent skal være litt utrygg. Jamaica er full av dop, på Trinidad har en norsk skipper blitt knivstukket, Haiti bør av selvfølgelige grunner unngås som turist, etc. etc. Dette må likevel ikke bremse deg fra å dra til de øyene. Vi har også hørt rykter og vært på vakt, men ikke latt være å besøke de stedene vi ble advart mot, som for eksempel Clifton på Union Island. Kjempemorsomt og nydelig sted, men mange seilere er blitt frastjålet ting og tang. Vi fortøyde et stykke fra land (enkelte tyver svømmer til yachtene) og løftet jolla på dekk/ved siden av båten, lukket inngangen til båten og… det gikk veldig fint.
- Det er viktig å ha et godt forhold til lokalbefolkningen; ta i betraktning at de er fattigere enn oss, prøv å se verden i et annet perspektiv. Kjøp gjerne ting, selv om du ikke helt trenger dem eller vet at det er latterlig dyrt. Smil og prat med dem på en ordentlig måte, de er morsomme folk som kan fortelle mye interessant.
- Fortøyning på svai kan by på ubehagelige overraskelser. Det er lurt å sjekke ankeret med en maske, sjekke eventuelle bøyer (noen er ikke pålitelige). Når det er meldt mye vind, bruker vi to ankre på samme kjetting (en delta og en fortress). Fortress begynner vi å like bedre og bedre, vi får ofte bedre feste enn med deltaankeret. Vi tester alltid festet ved å bakke med motoren opp i 2000 omdreininger (etter hvert). Vi har foreløpig aldri dregget.
Husk å sjekke svellets retning og intensitet. Det kan gjøre oppholdet ditt på svai ganske ubehagelig. - Bli vant til boat boys; de kommer for å tilby enten bøyeplass eller tjenester og produkter, de er superhyggelige, noen ganger litt innpåslitende, men hvis de blir behandlet ordentlig, er de slett ikke truende og kan fortelle interessante ting. De kan enten hjelpe deg med å finne en bøy, en akterfortøyining på land (Wallilabou, St. Vincent, Soufriere på St. Lucia) eller selge bananbrød, egg, fersk brød, T-skjorter, etc. Du vil savne dem når du reiser nordover. De finnes nemlig ikke overalt i Karibien, ikke fra St. Barth og nordvestover, i hvert fall.
- Seilas i Karibien kan være alt mulig. Seiler du i le av øyene, har du ingen bølger, men veldig varierende vind (fra null til kuling), så mange seilere velger ofte å motorseile med storseilet oppe og justere seilarealet med rullegenoaen, om man i det hele tatt skal bruke den. Fallvindene fra fjellene når ofte kulingstyrke. De synes godt på havoverflaten. Følg med på hva andre båter gjør foran deg og tolk alle disse tegnene for å justere seilføringen.
- Seiler du mellom øyene vil du ha Atlanterens bølger enten imot deg eller fra siden, spesielt når du seiler nordover. Planlegg seilasen ved å lese værmeldingen (vi bruker www.passageweather.com). Det hjelper spesielt for å vite hvilken vindvinkel du vil få. Skarp kryss på Atlanteren er ingen spøk. Havets strøm og bølger skifter retning og de siste blir brattere og høyere der hvor havet blir grunnere. Kappene er alltid litt tricky: vinden dreier og kanskje forsvinenr. Så vær forberedt.
Du vil bli vant til kuling og store bølger, så det er ikke noe problem, bare ta rev i seilene slik at din båt seiler fint og lett med nok drivkraft, og du vil kose deg masse. - På enkelte øyer i Sør-Karibia er det vanskelig å finne ferske matvarer, spesielt grønnsakene vi er vant til hjemme. Skaff deg en lokal kokebok og lær deg å bruke de lokale grønnsakene, som er spennende til å lage supper, stekte retter, etc. Ellers kan du proviantere på de større øyene (Grenada, St.Lucia, Bequia, Martinique) og – på de små – kjøpe mel, sukker og egg – og eventuelt bananer til å lage pannekaker, bananbrød, banana fritters, pizza, etc. Slik ble det for oss: mange deilige retter basert på grønnsaker og frukter… og noen mindre sunne middager som inneholder for mye karbohydrater for min smak.
Moralen: Er seiling i Karibien en dans på roser? Jeg påstår at det er det, men det er lurt med gode pilotbøker (Chris Doyle-bøkene er veldig bra) og lokalkunnskaper.





18.01.12 at 00:37
Vi er en gjeng som har lyst til å reise rundt til de karibiske øyer, veldig likt som deg. Veldig takknemlige for rådene, og det eneste vi lurer på er ca hvor mye penger som blir brukt til en sånn tur, fra avreise til hjemkomst?
13.02.12 at 21:14
Hei!
Beløpet du kan leve på, er helt avhengig av forbruk og forventninger og varierer derfor ekstremt fra båt til båt. Jeg vet at Cantare (jentebåt fra Sverige, se cantare.se) hadde et lavt budsjett på 3500 SEK per pers per måned (veldig vanskelig å holde), hvilket forutsatte få restaurantbesøk, overnatting i utehavn så langt det lar seg gjøre og sparing på alle fronter når det gjelder også matinnkjøp.
Les artikkel om ungdommene på VETO: http://seilmagasinet.no/id/38770.0. De har 220 000 krone ri budsjett for et kanpt år + 60 000 NOK i reserve for reparasjoner.
Med 8000 NOK per pers per måned unner du deg en del luksus som å overnatte i havn oftere (i Europa er det nesten umulig å unngå) og noen restaurantbesøk.
Med over 10000 per pers per måned har du det flott og kommer sannsynligvis hjem med noen penger igjen på kontoen (hvis alt på båten holder).
Best i tillegg å ha en reserve på 50-60000 NOK (som VETO) til uforutsette reparasjoner. Lurt å ta med seg en del reservedeler til motor (sinkanoder, filtre, reserveimpeller, pakninger, +++) selv om du finner slikt flere steder. Ting har en tendens til å skje når du minst ønsker det. Enkelt utstyr som poleringsgarn var rart nok vanskelig å finne i Europa. I Kairbia er det Budget Marine og Island Waterworld, to chandlery-kjeder som er supre og har masse utstyr til lavere priser enn i Norge. Lykke til! Stefania