Test av C-map-kartene


Ja, det var bare for å sjekke om kartene vi kjøpte funker som de skal. Og det gjør de 😀 Hurra!!
Det var uunnværlig å begynne å drømme seg bort da vi satte dem inn i plotteren, ett etter ett!!!

– Sett waypoint på St.Lucia! Zoom ut, zoom inn… til Muelo Deportivo i Las Palmas!
… Nord Frankrike… Gosh, hvordan kommer vi oss inn i denne havna? Det må være sluser?
… Holland: Oi! Her var det grunt!!
… Cuba: tenk, bare 4 meter i denne bukta!
… Canariøyene: Oi! Her har vi et kart som dekker helt til kysten av Afrika et langt stykke nedover jo!

Å kikke på kart for hele turen var som å fly fra det ene stedet til det andre i løpet av få sekunder og forhåndsoppleve en god del… eller mimre.

For hver dag som går er denne turen ett skritt nærmere.
Man må huske å nyte denne perioden også, ikke bare tenke på fremtiden: Dette er jo en advent, svanger av forventninger og fantasier.
I hver handling – det være seg for å samle utstyr, bygge sjøkøyer og levegg eller lage oversikter og lister – ligger det et mylder av følelser.

Dagene flyr av gårde, ikke én eneste én uten at vi tenker på avreisedagen… Og plutselig er vi på dekket og skal dra inn fortøyningslinene og si ha det til Asker…
Jeg får frysninger i ryggen ved tanken. Og mener at – hvis det skulle skjære seg og vi ikke skulle kunne reise – så ville jeg ikke vært denne tiden foruten. For den er vel like spennende som reisen i seg selv.

Dette er noe jeg har opplevd før i 2006. Månedene før ARC-en var like spennende som selve seilasen og har etterlatt deilige minner.
Mottoet er som vanlig: Carpe diem!

Reklamer