AWUS036H – En liten perle


Den lille WiFi antenna fra Alfa Network er en ordentlig liten perle. Jeg skal være kort fordi jeg ikke kanl sitte lenge foran dataskjermen (er ennå ikke helt bra i skulderen).

Jeg sitter i båten i Leangbukta og har nettopp slått på maskinen for å teste antenna. Den får inn mange flere (9 istedenfor 2) nettverk, flere av dem åpne. Og med veldig god styrke. Veldig fornøyd. Modellen heter AWUS036H og er meget enkel å installere, både på Windows og på Mac. Nå stenger jeg. Antenna anbefales. Den sitter godt i en lomme i PC-baggen, så den er ekstremt lett å ta med seg. Hurra! 😀

PS: Tydeligvis er ikke jeg den eneste som synes det! Les her: http://freak.no/forum/showthread.php?t=120259

Oppdatering per 25. mai 2011, Horta, Azorene.

Denne lille antenna har ikke skuffet, den har faktisk prestert mye bedre enn Digital Yachts WL400, som har kostet 2,5-3 ganger så mye. Den selges på Island Water World i Karibien (Vi kjøpte en ekstra på Grenada). Ellers kan du bestille den i Norge hos KjellAage.Johansen@nisec.no.

Eneste lille svakhet: den er litt skjør, så den må behandles med omhu. Den første vi kjøpte, sluttet å fungere. Vi kjøpte en til på Grenada i januar (kostet ca. 500 kroner) og den fungerer fint den dag i dag. Vi setter den på dekk med kabelen gjennom luka, bruker PC-en på salongbordet under dekk og vi får inn nok med nettverk til å kunne skrive nesten hver dag. Vi har selvfølgelig også kunent bruke den i cockpiten. Den er jo bærbar, så den kan tas med overalt. Det var et godt kjøp. WL 400 skuffet.

Martina Hansen får en sekser


Operasjonen i høyre skulder er overstått. En forkalkning på akromion og muskelen supraspinatus (tuppen av skulderbladet) måtte fjernes. Syndromet heter impingement på teknisk språk.
Martina Hansens Hospital var en opplevelse. Etter en operasjon i full narkose med hyggelige anestesisykepleiere som snakket pent om Italia (koselig), våknet jeg blant smilende fjes som overvåket hjerterytmen min og oppfordret meg til å puste, sove og spise. Det gjorde ganske vondt like etter operasjonen, så morfinpreparater måtte til (Oxynorm).

På dagskirukgi ble jeg bortskjemt. For en mamma som meg, som er vant til å varte opp resten av familien og gjester, var dette en himmelsk opplevelse!
Tone Nikolaysen, en blid sykepleier med morsfølelse, tok seg av meg som om jeg var hennes datter. Det er maaange år siden jeg opplevde noe lignende hjemme i Italia. Sukk!
Tone strøk meg på kinnene, ga meg piller og overbeviste legen om at det var bedre å holde meg på sykehus en natt til, i og med at jeg var kvalm og svimmel. Jeg var ordentlig takknemlig for det.

På sykehus overnattet jeg i et rom som ikke kunne vært flottere: stort og lyst, masse luft og en hyggelig nabo. Og så prikken over i-en: en teleskopisk skjerm med TV/Radio/Internett for å tilbringe oppholdet med litt underholdning.
Jeg takket Gud for at jeg bor i Norge…
Jeg fikk de smertestillende jeg trengte og var nokså sløv hele tiden. Torsdag 4. mars ble jeg utskrevet og fikk ikke mer bruk for smertestillende. Nå går det bedre og bedre, men jeg må helst ikke bruke data, spesielt ikke musen. Det gjør vondt i nakken og spesielt i armen hvis jeg sitter litt foran skjermen. Dermed unngår jeg det.

Hjemme er det en del annet å gjøre: mye å forberede til turen, selv om jeg må være ekstremt forsiktig og ikke bevege armen feil. Rehabiliteringen krever en del fysioterapi-øvelser. Jeg er blitt oppfordret til å gå på tur, først forsiktig og etter at stingene er tatt, kan jeg også jogge 😀

Mye opprydding og rengjøring hjemme er blitt foretatt av hele familien og vil fortsette i løpet av våren. En haug av ting som skal fraktes til båten, ligger i stua og venter på å finne sin plass på Avventura.
Det er cirka 100 dager igjen til avreise og hver dag tar vi et skritt mot mål… eller start, bør jeg si. Spennende tid! 😎