He he 😀 Det er ikke godt å si, men én ting er sikkert: når ikke fokuset er på jobben i Schneider og turforberedelsene , så er spenningen til å ta på…
Huset er litt rotete med halvfulle plastkurver som venter på de siste klærne for å bli flyttet opp på loftet.
Skapene er tomme og rene. Alle på jobb lurer på hvorfor jeg fortsatt er her:
– Har du ikke reist enda, spør de. I deres tanker er jeg allerede på bølgene, men ikke i mine!
Jeg klarer ikke å ta avstand fra hverdagen her og nå. Mange ting må fikses, og for å løse ulike oppgaver, må man konsentrere seg om å gjennomføre dem best mulig.
Huskeliste:
- omadressering av post (ikke nødvendig, vi avtaler med leietakerne)
- prøve å gjøre om flere fakturaer til e-faktura (OK)
- Bestille ny passordkalkulator i banken (OK)
- tømme de siste skapene på kjøkkenet og på soverommet og vaske dem (OK)
- Kjøpe sjøsykeplaster (OK)
- installere satellittelefon på navigasjonsPC-en og aktivere Mailasail-konto og SIM-kort
- ta med vannfast tusj til skriving på plast- og metallbokser (OK)
- åpne Big Mac og tilrettelegge for oppdatering av nettsider (OK)
- rekke å skrive for magasinet (Cornell!)… Mandag 14.6, håper jeg
- rekke ulike møter på kalenderen (suturkurs, bilvask, fysioterapi, kiropraktor, møte med skolen)
- fokusere på jobben når jeg er på jobben (men det er lett, trenger ikke huskeliste)
- huske å være flink og snill pike mot de to gutta mine, også når nervene er spent som fiolinstrenger (og hormonene herjer) og jeg heller hadde hatt lyst til å fike til dem… Hmmmm 😀
Gutta – og spesielt skipperen – er nemlig også litt spente og trenger en hjelpende hånd! Bengt-Arild har vært eksepsjonell: han fikser tusen ting hver dag mens jeg er på jobb, og når jeg kommer hjem om kvelden, har jeg ekstra dårlig samvittighet for ikke å ha kunnet bidra med noe hjemme/i båten. Man må huske, midt i virvelen av aktiviteter og frister, at man må være snille og støtte hverandre… - huske å ikke glemme noe… Hmmmmmmm, lista vil bli lengre!
- klare å sove (klokka er 03:52 i skrivende stund) !!! 😦