Litt om utstyret om bord


WiFi-antenner

Hittil har alt fungert perfekt. Den store antenna WL400 for WiFi-tilkobling fra Digital Yachts har gjort sin jobb på en utmerket måte og utklasset den lille fra Alfa Network AWUS036H både i antall nettverk (jo flere du får inn, jo større mulighet for å finne et nettverk uten passord) og signalets styrke, som er vesentlig for å få tilkoblingen til å skje.

Strøm om bord

Vindgeneratoren Air Breeze er veldig effektiv og ganske lydløs fra 7-8 sekundemeter vind og oppover. Ellers kan den irritere litt – spesielt nabobåtene, som ikke er vant til å høre piskeslagene. Vi overhører lyden nå.
For øvrig viser propellbladene alltid hvor vinden kommer fra på lavere nivå når man seiler, noe som kan være praktisk. Den genererer strøm nok til å betjene instrumentene, kjøleskapet og en PC (Mac) tilkoblet via inverter (OBS: en god sinusinverter fra Mobitronic). Når vi i tillegg snur solcellepanelet mot sola, går genererer vi mer energi enn vi bruker. Moralen: vi har stort sett en batteribank som er ladet mellom 90 og 100 %.

Walder-bombrems
Den ble nettopp montert av skipperen, vi har ennå ikke testet den ordentlig, men vi merket at bommen satt ganske fast i går da vi seilte på rom slør. Jimmy Cornell valgte samme bombrems, har jeg funnet ut (Jeg holder på å lese «A Passion for the Sea», en fantastisk bok proppfull av informasjon som langturseilere tørster etter, masse nyttige detaljer!).

26. juni: Käringön-Læsø. Skagerrak-kryss i solskinn


Det var verdt å ligge på været på Käringön en dag for å få vinden til å blåse seg ferdig. I går hadde vi de beste vindforholdene man kan tenke seg over Skagerrak/Kattegat: fin bris mellom 6 og 10,4 sekundmeter fra vest/sydvest og ikke noe behov for å reve. Båten er tydeligvis ganske tung, den virker stivere. Sjøen var litt urolig like etter starten, vi opplevde en del store bølger (2 meter), ikke spesielt krappe. De minnet om atlanterhavsforhold, og båten tok dem ekstremt harmonisk og smidig, det var en nytelse. 😀

Martin styrer på en flat Kattegat

Så ble sjøen litt mer rotete og vinden økte jo nærmere Kattegat, men etter at vi kom i le av Jylland, begynte vannet å bli flatere og flatere og jeg opplevde min andre vakt som en drømmevakt i 6 sekundmeter vind, medstrøm og maks fart på 7,8 knop. Kan man ønske seg mer?

Vi hadde vakter for første gang, en time hver. Jeg startet og satte båten på riktig kurs. Så Martin, som virkelig har fått dreisen på å styre! Han er blitt kjempeflink, mer fokusert, mer voksen. Så pappa, som nøt seilasen til fulle. Vi startet kl. 1120 og ankom Læsø kl. 1930. Totalt 50 nm. Gjennomsnittsfart: 6,25 knop. Vi brukte lensetakler og Walder-bombrensen er nå på plass. De få minuttene vi hadde rom slør i begynnelsen var det OK å ha den…

På Østerby havn på Læsø var det fullt av båter, vi fant plass som nummer fire fra brygga ved siden av noen hyggelige svenske fra Kungälv, et sted like ved Marstrand. De hadde inttatt øya for å feire midsommarafton, ble vi fortalt. Dette forklarer hvorfor det er så mange båter her nå.

Käringön – festa di mezza estate


Käringön

25 giugno. Siamo in Svezia. Dopo essere stati a Strömstad e Lysekil siamo arrivati a Käringön, un’isoletta al largo di un’altra isola molto più grande, quella di Orust (Uddevalla), dove vengono prodotti gli yacht più belli di Svezia: Hallberg Rassy, Malö, Najad, Sweden Yachts, Regina af Vindö, CR, etc….

Käringön è piccolina e le casette sono raccolte sulla parte dell’isola che è rivolta verso nord ovest, riparata dal vento che soffia generalmente nello Skagerrak dal Mare del Nord (sud ovest).
Una volta residenza di pescatori, Käringön è ora per lo più abitata da turisti ed è una località di vacanza. Fortunatamente peró non ha perso l’atmosfera caratteristica del passato, e la pesca continua a venire praticata da pochi. Non ci sono auto, solo strette viuzze che si sviluppano dalla marina attraverso l’abitato fino alla baracchina del pilota (per le imparcazioni) in cima all’isola.

Ci siamo fermati a Käringön per evitare il vento forte che era previsto soffiare a 30 nodi e soprattutto perchè sapevamo che venerdì gli Svedesi avrebbero festeggiato Midsommarafton, la festa di mezza estate.

Alle dieci del mattino si sono raccolti n un amfiteatro naturale, una conca erbosa circondata da grandi rocce, per rivestire una croce di fogliame e appendervi due ghirlande di fiori.

Alle tre del pomeriggio danze e canti popolari intorno alla croce. Una folla e un’atmosfera unica!

Midsommarafton è una festa che ha le stesse origini del Maibaum in Germania, Maypole in Inghilterra, l’albero della cuccagna in Italia, arbre de cocagne in Francia e così via. Una volta, in tempi precristiani, la croce era solo un palo presso cui si facevano sacrifici per auspicare fecondità. Non a caso si festeggia appena dopo il solstizio d’estate e – dopo la cristianizzazione di questi paesi – il palo è diventato una croce e la festa è stata collocata cronologicamente al giorno prima di San Giovanni. Negli altri paesi del nord la festa di mezza estate si festeggia la sera prima del 24 giugno (23 giugno sera): Sankt Hans-aften (Norvegia, Danimarca). In Finlandia lo stesso, ma nelle regioni di lingua svedese si festeggia, come in Svezia, il venerdì più vicino al 23 giugno e si chiama «Johannus».
Vedi qui una serie di foto di Käringön e della festa di mezza estate.

Siamo rimasti a Käringön sino al 26 giugno, e ieri con una veleggiata di bolina (non stretta) fantastica sullo Skagerrak e il Kattegat (circa 50 miglia nautiche, un po’ meno di cento chilometri)  siamo arrivati a Læsø, un’altra isola al largo dello Jutland, a est per l’esattezza, appena a nord di Ålborg.