Besøk i Southampton


Bar Gate, England's oldest gate

Southampton er litt stor for å bli dømt med tommeltott ned etter bare to-tre timer i sentrum. Men maken til shabby sted har vi sjelden sett. Spesielt togstasjonens område. Noen fine bygg igjen etter krigene, blant annet Bargate, Englands eldste byport. Vi gikk glipp av Ocean Village, som skal være et veldig koselig kvartal ved sjøen. Vi gir Southampton en sjanse til. Man må sikkert oppleve byen på en annen måte enn vi gjorde i dag.

Målet med turen var å hente Cathrines togbilletter og se oss litt rundt. Vi gikk rundt i gatene, handlet mat og tok en rask titt på West Quay-kjøpesenteret, siden Martin skulle skaffe seg et spill på Apple-senteret. Vi fikk endelig sett og brukt iPad, det var dagens opplevelse (Gosh!).

The Old ShipNei da… Dagens opplevelse var faktisk den utrolig lekre Beer Battered Haddock på Swanwicks gamle pub «The Old Ship», fra 1600-tallet. En fish and chips som er vanskelig å etterligne. Kjempekoselig sted og utrolig god mat. Ellers har dagen gått i ærender i båtutstyrsbutikken, montering av vifter i lugarene og vasking av klær + litt skriving.
En ganske lang dag for admiralen, som er morgenfugl som bare det (litt for nattfugl for min smak, egentlig). Nå er det rett i køya. Bildene kommer i morgen. Gjesp!

Se flere bilder her

Portsmouth e Hamble River: Siamo a Southampton


Portsmouth and Spitbank Fort seen from the Western side of the main fairway

Siamo nel cuore del Solent, le due braccia di mare che a nord dell’isola di Wight convergono nel golfo di Southampton. Mare turchese quando splende il sole, grigio e cupo con le nuvole. Che meraviglia con il bel tempo, e che soggezione invece incutono queste acque lunatiche quando sono spazzate dal vento e dalle nubi basse. Un meteo soggetto all’ira delle perturbazioni atlantiche, un cielo in costante mutamento.

Siamo partiti da Brighton con un sopsiro malinconico: una città che avrebbe meritato un soggiorno più lungo, decisamente. Ogni volta che lasciamo un porto, penso al fatto che per scoprire tutto il mondo, ci vorrebbero dieci vite senza dover lavorare, altro che un viaggio a vela così lungo da completare in un anno. O magari lavorare come reporter…

La nostra entrata in porto a Portsmouth sotto la sorveglianza di un elicottero è stata emblematica. La città è una base militare! A Portsmouth l’Inghilterra ha fatto collezione di navi da guerra e al largo della città, in mezzo al mare, troneggiano diversi forti collegati con barriere sottomarine per fermare i nemici sopra e sott’acqua.

HMS Warrior, Portsmouth

Oltre alle navi da guerra odierne, la città ospita la famosa HMS Victory, la nave che Lord Nelson adoperò (e vi morì) per sconfiggere le flotte francesi/spagnole di Napoleone a Trafalgar (Spagna Sudoccidentale). E anche HMS Warrior, l’orgoglio della regina Vittoria, una nave unica al suo tempo, particolarmente veloce e agile in battaglia. Purtroppo anche per il Warrior il tempo passò alla svelta, e come tutte le istituzioni che non si aggiornano e sviluppano per affrontare nuove ere e nuove sfide, la nave fu surclassata da altre. Una lezione che sia le imprese, sia gli individui ai giorni nostri devono imparare: per sopravvivere ai comcorrenti devi evolverti e prevenire i tempi. Devi riuscire a nuotare elegante e agile come un delfino in un oceano pieno di squali.

A seagull and a fighter above our heads. They both flew elegantly through the air...Quasi a voler ribadire il suo ruolo militare, Portsmouth ci ha pure regalato uno show spettacolare: un caccia britannico ha voluto deliziarci eseguendo voli acrobatici proprio sopra le nostre teste, un sacco di loops e giochi con le ali, come se fosse un gabbiano! Fantastico, ma anche un po’ irritante, devo dire. Preferisco le spiagge tranquille di Læsø con i loro colori unici e le terne, uccelli eleganti e velocissimi che si tuffano in mare per pescare il pesce…

Da ieri ci troviamo nello Hamble River, un fiume che sfocia nel Solent: pieno di porticcioli da diporto, tranquillo e caratteristico, migliaia di barche a vela, gente in vacanza, un’altra atmosfera insomma… Qui restiamo per alcuni giorni a installare l’atttrezzatura che ci serve per la regata transoceanica di novembre e per poter fare un controllo all’albero di Avventura prima di attraversare il famigerato Golfo di Biscaglia.
Siamo a Bursledon, ca. 9 km dal centro di Southampton e 22 da Portsmouth. Pioggerella stamattina e qualche sprazzo di sole ora che sono le ore 13, London time (GMT + 1 ora dato che siamo d’estate, in pratica un’ora indietro rispetto all’Italia.

Time for relax and blogging 😀

Vedi le foto fatte negli ultimi giorni qui…

29.-30. juli: Brighton-Portsmouth-Hamble River


The Outer Owers

Brighton-Portsmouth
Enda en seilas i skiftende vær, uten regn… Til og med et solglimt! 😀
Vi startet med vind fra nordvest på 8-10 sekundmeter og slør, fin fart på 7-7,5 knop. Så begynte vinden å dreie mer fra vest og strømmen å motarbeide oss. Det tok sin tid å runde av kappet Selsey Bill. Farta gikk ned til 3,5 knop… En tålmodighetsprøve. På med jerngenua og inn med genua, og sylskarp kryss med storseilet, nesten opp i vindøyet. Noe dritt! (unnskyld ordet, men jeg er blitt ganske lei av å motorseile i motvind for å komme videre! Jeg gleder meg til en ordentlig seilas på sjøen med skikkelige vindforhold!).

Utenfor odden Selsey Bill holdt vi oss godt utenfor The Outer Owers, og entret the Solent (Eastern) ved å seile langs hovedleden, på god avstand fra skipene. Et stort og sort tårn (NAB Tower) merker begynnelsen av dette området, som er kjent for sitt seilermiljø, ett av de beste i verden og med tradisjoner og en historie som få andre land kan skryte av. Kontoret til Atlantic Rally for Cruisers, turregattaen vi skal delta på, holder for øvrig til på Isle of Wight, i Cowes.
Etter Selsey fikk vi litt mer medstrøm og bedre vindretning også, heldigvis.

Portsmouth: En militærbase!
Den siste halve timen av turen ble spennende. For tredje gang på vår lange tur gjennom Europa opplevde vi et helikopter (denne gangen bare ett, som i Cuxhaven… I Amsterdam fire…) sirklende over våre hoder. Og denne gangen med gevær siktet mot oss som seilte inn. En hjertelig velkomst! Spesielt når du tenker at vi passerte forbi to gamle forter (1859) som engelskmenn har brukt tidligere under ulike kriger: Horse Sand Fort og Spitbank Fort. Ikke ante vi da at de er blitt brukt av engelsk TV i 2002 for å spille inn programmet «Banged Up With Beadle», med programleder Jeremy Beadle. 🙂

Spitbank Fort

Fortene er flere enn to, de er sylindriske og stikker ut av vannet som grå, stygge Lego-klosser. Horse Sand Fort har fortsatt en undervannsbarriere for å stoppe fartøy (og U-båter) utenfor Portsmouth og tvinge dem gjennom leden (akkurat som i Drøbak). På vestsiden av leden har denne barrieren blitt delvis fjernet, men grunnene er mange. Her må man tenke at området i utgangspunktet er grunt , men seiler du inn på høyvann, har du minst 2-4 meter mer under kjølen enn det som står på kartet! Dermed var det ikke overraskende at mange seilbåter uforstyrret gled langs strendene hvor jeg mente det skulle si bang! 😀

Helikoptrene føler seg tydeligvis hjemme i Portsmouth, som er en militær base. Krigsskip er fortøyd i havna på den andre siden av bassenget ved byens sentrum, hvor du også ser Nelsons skip HMS Victory og HMS Warrior, de to historiske skipene som vi foreløpig ennå ikke har besøkt (kanskje det blir anledning til det de neste dagene!).

Portsmouth and Spinnaker Tower

Jeg hadde nettopp fått tildelt en plass ved å kalle opp marinakontoret i Gosport, da vi ble stoppet ved innseilingen av havnepolitiet. De hadde militærøvelse. Frem til 16 var hele havnebassenget stengt. Kun en halv time heldigvis , og det var like greit, for så vi fikk fylt diesel veldig billig (0,92 GBP per liter).

Spinnakertårnet fra Gosport
Vi fikk dessverre lite tid til å se oss rundt i Portsmouth, det var ikke stemning for det i båten. Jeg tok bare en liten tur til fergekaia i Gosport (fergene går til byens sentrum), hvor man får en fantastisk utsikt over Portsmouths skyline med Spinnaker Tower på den andre siden av fjorden. Tårnet er et flott bygg. En forfengelig dame som poserer og innbyr til fotografering… Veldig elegant!

En deilig sommerkveld med sol og varme, middag icockpiten (!!!) og dagen etterpå en rusletur i Gosport, på en handlegate stappfull av butikker og restauranter. Gosport marina er også den dyreste hittil, 32 GBP alt inkludert bortsett fra WiFi. Supert serviceanlegg, med ordentlige og rene toaletter og dusjer uten mynt og uten tidsbegrensninger på krana. Usigelig godt!

Portsmouth-Hamble River
Etappen fra Portsmouth til Hamble River planla skipperen, som er blitt en kløpper i planlegging av seilas i forhold til tidevann. Han nileser Reeds Nautical Almanac og spør de lokale, samler tips og planlegger.
– Du må skaffe deg informasjon og halde fram, sier han à la Meltveidt Kleppa i parodiert versjon (Torsdag Kveld i Nydalen!) 😀

An estate by Hamble River... Not bad

Vi dro kl. 13 cirka fra Portsmouth, like før høyvann, og med flere meter vann under kjølen seilte vi på en snarvei langs kysten, på områder hvor det ved lavvann er kun 1-1,5 meters dybde (skipperens beslutning). I innløpet til Southampton ble vinden spesielt intens der hvor den blir kanalisert gjennom The Western Solent, kanalen mellom Isle of Wight og Lymington. Hamble River er nokså bred ved munningen og så blir den smalere og smalere. Det er som å seile i en havn hele veien, siden marinaene langs elva tar mesteparten av leia. Jeg skjønner at de anbefaler å ikke bare seile her, ihvertfall ikke krysse!

Vi ligger på Swanwick Marina, den innerste av alle, like før broa ved butikken Aladdin’s Cave (Deacon’s Boatyard, en enorm chandlery og båtverft), som ligger 5 minutter å gå fra marinaen. Personalet er veldig hyggelig.
Enda en koselig kveld i båten alle sammen nede under dekk (kaldt ute) og en liten tur. Vi gleder oss til å utforske området litt (Southampton senere i dag) og skal hjelpe skipperen med installering av ting og tang + vedlikehold av båten. Vi skal få sjekket riggen og montert ledtricolor på masta. Det betyr at vi blir her noen dager.

Se flere bilder her…

Beautiful Brighton!


The beach between the Pier and the marina

Endelig fikk vi sett denne byen. La oss si at marinaen er imponerende, men svært ukoselig, så det er greit å komme seg unna. Store bygg med restauranter ved havna, parkeringsplass, supermarked, chandleries… Alt du ønsker deg for å overnatte og bo her, men i moderne versjon, uten noe særlig sjarm. Bekvemt, men uten sjel. Helt greit, liksom.

I dag fikk vi sett byens sentrum bedre. Vi gikk hele veien, en fin og lang tur langs sjøen på strandpromenaden, som i dag var ganske røff (kuling fra sydvest) og nydelig å se.

Masse attraksjoner for barn: lekeparker, tivoli, badestrand, isbutikker. Et paradis for de unge som elsker liv og røre!

Det var masse folk overalt i byen, sola stekte, men den sterke vinden gjorde turen «godt ventilert», for å si det sånn… Fra rødgult flagg skiftet strendene flaggfarge til rødt etter hvert. Det var altså ikke mange båter som orket å krysse vestover med strøm og vind midt imot. Så vi følte ikke dårlig samvittighet for at vi ikke var på sjøen i dag. 😀 Portsmouth og Hamble River får vente.

The Pier, Brightons main attraction beside the Pavillion

Vi besøkte Brighton Pier, The Royal Pavillion + parken rundt og gikk en tur i sentrum. Utrolig livlig og veldig, veldig koselig, ikke minst takket være sola.

På Piren er det spillehaller og tivoli, og de selger alt mulig; høydaren er ferske skalldyr i små skåler som man bare må ha! Det var nydelig, rett og slett! Bare DET var verdt hele oppholdet i Brighton i dag.

Cathrine reiser hjem 3. august, så vi kan ta det med ro. Været er meldt fint fremover, men vinden kommer nådeløst fra den samme retningen vi skal til (vest), så det blir slit i noen dager. Med mindre værgudene hjelper oss litt og får den til å blåse litt fra nord, som ville være det beste.

Brighton er mye bedre enn vi trodde. Ikke dumt å avlegge et besøk på denne spesielle feriebyen. Og marinaen faller i smak etter en stund, spesielt fordi det er så komfortablet overalt. Et imponerende servicebygg som flyter opp og ned med tidevannet som resten av anlegget (pontongene). Et massivt byggverk av en molo rundt det hele. Vi har fått en flott plass ved en utrigger, hvor båten ligger fint og beskyttet fra vind og bølger. Deilig å kunne sove trygt om natta!

Flere bilder ser du her

Pavillion and a park full of people!

Mamma! Sono a Brighton! :-)))


Beach Promenade and Brighton Pier

Scusate se questo «post» vi sembrerà un po’ troppo personale, ma me lo devo consentire. La me mama qui a Brighton è di casa!

La sua voce al telefono quando le ho detto che saremmo venuti qui, ha cambiato improvvisamente tono. L’interesse da 0,5 è salito a 100! 🙂
A 26 anni la sciura Angela Miceli (futura Righetti) si prese un anno libero dal lavoro e dal murùs, incoraggiata dall’allora fidanzato Gianmaria, e se ne venne qui a fare l’au pair per studiare l’inglese. E Cambridge Proficiency fu. Quando ritornò in Italia poteva lavorare come interprete, anzichè come grafica pubblicitaria. E il Gianmaria era tutto contento, con sorriso a 32 denti da Paperon de’ Paperoni… (Pensava ad un introito maggiore, lui)

Ora è il mio turno di fare passeggiate sul lungo mare e al Pier, il famoso molo di Brighton in centro città, pieno di negozi, ristoranti e persino con un luna park! Il posto che intendo visitare in effetti è il fascinoso Pavillion, eretto dal principe di Galles e futuro re Giorgio IV, che con la sua cara Miss Fitzherbert se la spassò di brutto qui a Brighton in gioventù!

Ieri la giornata è volata per cose banali come lavarsi e colorare i capelli, andare dal dutùr, (niente di grave), fare da mangiare e riposare. Abbiamo vissuto la città come gente del posto, prendendo bus a due piani (che forti!) e taxi… e chiacchierando coi locali, il che non è poi male!

Oggi faremo i turisti disperati. Abiamo deciso di spostarci domani per poter scoprire le bellezze Brighton e andare un pochino più a fondo. … E cara mama, te telefone piö tarde e te cunte sö töt 😀

Intanto puoi vedere le foto fatte a Brighton ieri…

26. juli: Dover-Brighton


Beachy Head and the lighthouse

Enda en dag med motvind, ikke så mye, men nok til å tvinge oss til å bruke jerngenua i tillegg til seilene igjen. 10 timer for å tilbakelegge 65 nm, i motvind og delvis motstrøm.
Det var ikke i tråd med værmeldingen, som ga for det meste nordvestlig bris. Men vi kan ikke klage, for det ble enda en dag med bris opp til maks litt over 9 sm, dermed bare kos. 🙂

Men seilasen bød på flere spenningsmomenter. Rundt kappene (Dungeness og Beachy Head) er strømmen og turbulensen i vannet sterkere, vinden skifter retning og øker og er litt forutsigelig.

På Dungeness er det for øvrig en silhouette man ser i det fjerne. Jeg trodde det var et slott, men det er et atomkraftverk! Jeg styrte under seil rundt Dungeness. Vi skjønte like etter kappet at utslippet fra kraftverket kan skape problemer for fritidsbåter. Det står på kartet, men vi hadde ikke sett det. Strømmen satt veldig mye allerede uten å få utslippene i tillegg. Veldig greit å ikke å oppleve det…

Og så er seilasene i England alltid en blanding av sol og skyer. Truende mørke skyer som man ikke kan forvente annet enn «gusts» av, det vil si de vindbygene som ble lovet av værmeldingen på metoffice.co.uk og BBC. Så vi ventet på de 15-17 sm-vindbygene, men de kom aldri! Vi slapp unna med en liten duskregn av en dusj like før vi kom frem til Brighton. Ellers fikk vi overskyet med glimt av sol innimellom.

Rundt Beachy Head, det flotte kappet like før Brighton og like etter Eastbourne, fikk vi fint vær og mulighet for å beskue de nydelige hvite klippene på nokså nært hold. For nært kan man ikke, fordi bølgene bryter og det er farlig.
Strøm og tidevann preger seilerlivet her i kanalen. Det er et mas. Hver dag må vi planlegge start og ankomst avhengig av ikke bare vind som er meldt, men også strøm. I går hadde vi alt fra 4 til 8 knops fart, alt etter hvor mye medstrøm eller motstrøm vi hadde.

Brighton fikk vi så vidt sett (jeg måtte en rask tur hos legen, som tok en god del av dagen). Vi skimtet den flotte Pavillion, Brighton Pier og så oss rundt i sentrum, tok dobbeltdekker og nøt byen «ovenfra» 🙂

Marinaen er veldig stor og lite koselig, men utrolig godt utstyrt. Havneavgiten øker jo lengre vest man går. Her i Brighton ble det 29-30 pund, uten internett, men kafeene rundt omkring har fri WiFi og med Digital Yachts-antenna har vi klart (ved høyvann) å få inn noen gratis nettverk. Strøm og vann er inludert. Dusjene er de reneste vi hittil har opplevd: dusj, do og vask i ett for hver besøker, og en rengjøringsjente som går rundt og vasker hele tiden. Veldig deilig. Marinaen er ca. 2 km fra sentrum, en fin spasertur. Det er også buss, både gratis og ikke gratis.

Cathrine og Martin lager muffins

Martin og Cathrine slappet litt av for seg selv  i dag og gikk på tur mens skipper og admiral var hos legen. Og i kveld har de bakt veldig gode muffins. I Dover kjøpte Martin en fin engelsk oppskriftsbok med 100 helsebringende matvarer og like mange oppskrifter. Så de hentet en oppskrift fra boka og gjorde oss en overraskelse. 😀

Cathrine har veldig god innflytelse på Martin med sine sunne prinsipper og fornuftig holdning. Det er veldig koselig å ha henne med på tur. Vi vil savne henne når hun drar hjem igjen.

Mellom Brighton og Dover likte vi Dover bedre, men vi er fristet til å utsette reisen videre (Portsmouth) med en dag. Vi får se hva morgendagen bringer…

Se flere bilder her…

Se bilder fra vår andre dag i Dover

Muffins!

La dolce vita a Dover


Siamo qui da due giorni, dopo una stupenda traversata dello stretto tra Dunkeque. Il porto di Dover impressiona. Enorme e ben organizzato, antico e un po’ malandato, ma che opera! Ci sono tre marine, due chiuse e un ponte da sollevare per entrare nei vari bacini.

Ieri abbiamo visitato il famoso castello di Dover, eretto da Enrico II nel 1198 e ampliato nei secoli a venire. Fantastico. Vi si trovano persino resti dell’epoca romana: un faro, ancora ben conservato.

Abbiamo fatto il giro dei tunnel che sono stati usati durante l’evacuazione di Dunkerque (Operation Dynamo) a fine maggio del 1940. 338 mila soldati alleati sono stati trasferiti a Dover sotto pressione delle truppe tedesche che avevano rotto la linea Maginot. Un’intera citta’ (scusate l’apostrofo, ma non trovo gli accenti su questa tastiera) li ha dovuti aiutare. I bambini son stati i primi a venir traslocati (in Galles!) e i tunnel, che sono costruiti nel calcare dei famosi «cliffs», sono stati usati per combattere la guerra: abbiamo visto un ospedale, una  sala operativa per i generali, un dormitorio, cucina e mensa, persino un gabinetto, l’unico locale con finestrella con vista sul porto. Tutti i soldati volevano andare in bagno per poter vedere la luce del sole e il mare!

Dopo il nostro tour storico ci siamo fatti fish & chips e un giretto al pub, The Eight Bells». E anche una passeggiata sul lungomare, che costeggia il porto. Probabilmente disegnato da un’abile architetto urbanista: si e’ ispirato alle rocce bianche che si vedono in lontananza. Molto originale.

Sole e caldo, andiamo in giro in maniche e pantaloni corti. Non male per un’estate inglese…

Le foto per ora mancano perch’e non abbiamo internet a bordo. Scrivo dalla capitaneria di porto su un computer con uno schermo dell’era caledonica e una tastiera con due dita di polvere, e naturalmente inglese! 🙂

Dover ci sta piacendo, forse restiamo qui anche oggi.

Dover er topp!


Dover havn ved lavvann

Jeg må revidere min mening om Dover havn. Enorm og imponerende, og – når man tenker på størrelsen – ganske bra organisert. Det er tre marinaer, to bak slusene (Granville og Wellington Docks) og en tidal harbour, med access 24/7.

Sentrum er like ved. Over løftebroa og nordover kommer du til «sea front», en fantastisk strandpromenade som vender mot en grusstrand langs den såkalte «outer harbour». Her var det en svømmekonkurranse på gang i går og i dag! Folk som svømte i flere mil!

Stranda er veldig fin (men du får vondt i beina pga. steinene) og like bak ser man gamle aerverdige bygg og hoteller. En moderne promenade med en innredning som sikkert er tegnet av en dyktig landskapsarkitekt. Han hentet inspirasjon i de hvite klippene. (Bilder kommer når vi får internett i båten).

Vi besøkte Dover Castle i dag. Cirka en halv time-40 minutter å gå fra båten og opp til åsen som dominerer havna. Et historisk sted som du får frysninger i ryggen av.
Bygget i 1198 av Henry II på et romersk sted (et gammelt romersk fyr finnes fortsatt!) og brukt i mange århundre som forsvarsfestning. En viktig rolle under flere kriger, spesielt i begynnelsen av første verdenskrig (slutten av mai 1940), da Dunkerque, etter ordre fra general B. Ramsey, ble evakuert og så godt som 338 000 belgiske, franske og britiske allierte soldater måtte evakueres fra Dunkerque og hit. (Operation Dynamo).

En hel by (Dover) måtte flyttes for å gi plass til soldatene! Først og fremst barna, som ble flyttet til Wales. Helt sinnsykt! Og hele befolkningen hjalp soldatene. De lange tunnellene (jeg tror det er 5 kilometer i alt) som er bygget inne i kalksteinen bak de berømte hvite klippene, ga husly til tusenvis av soldater og ble brukt til og med som sykehus, som kommunikasjonssenter, som operasjonsrom for generalene (imponerende!) og mye annet. Vi så en morsom detalj: en do med vindu inne i tunnellene. Fantastisk utsikt fra klippene fra en do! 😀 Ikke rart at alle soldatene ville gå på do, midt i et mørkt liv i tunellene.

Beach promenade

I dag, etter slottsbesøket, måtte det bli fish & chips og en rask tur på «The Eight Bells» Freehouse, en slags pub og restaurant i sentrum med mye godt å drikke: Guinness på skipperen og… Nelson’s Blood (Brown ale) på admiralen…
– It’s quite strong this ale, sa kellneren da han ga meg en liten smaksprøve i et likørglass. Disse ølene er litt tamme i forhold til Leffe, og spesielt i forhold til grappa, som var drikken jeg fikk av faren min som premie da vi kom på en topp da jeg var barn 😀 Ha ha… (egentlig aesj! jeg tørstet etter vann jo! det var galskap!). Vi pleide å gå mye i fjellet sammen i Alpene i min ungdom…  Mens nå er det kun sjøliv det gjelder. Hvem kunne forestilt seg det!

I morgen får vi se hvor vinden vil bringe oss. Trolig motvind. 😦 Kanskje Hastings, enda et historisk sted!

Se bilder av Dover her

Nelsons Blood

23. juli: Dunkerque-Dover. Turens beste seilas


Endelig med ratt i hendene 🙂

Takk Fridtjov og Arne Birger for koselige kommentarer! Det er en trøst å vite at vi ikke er de eneste som jobber med tidevannsberegninger! 🙂

Det gikk superfint med oss i går fra Dunkerque til Dover. Den deiligste seilasen så langt, og helt perfekt planlagt med tidevann og strøm… Vi startet til slutt litt for tiddlig (kl. 11), og det gikk litt for fort over stredet, strømmen satte oss østover, så vi måtte peke med baugen mer vest og hadde helt riktig vinkel i forhold til nordavinden (skarp kryss) under kryssingen av leden. Ellers ble det en behagelig slørseilas i 6-9 sm, helt fantastisk! 🙂
Og vi hadde sol og tidevann med oss, spesielt helt til slutt. Vi klarte til og med å unngå regnskurene som hadde blitt meldt.

I Dover var vi fremme en time for tidlig (10 minutter etter lavvann!) og vi måtte vente utenfor en sluse (Granville Docks) helt til den ble åpnet nesten to timer senere. Men det ble en fantastisk seildag!!!

1,5 meter ved ventepontongen stemmer kanskje, men man kan vente like utenfor ved flere pontonger.

Den indre havnen ved innløpet

Dover havn er gammel og nedslitt. Men det er en stor opplevelse å seile inn. Hvilket verk! Man må få tillatelse av Dover Port Control på VHF-kanal 74, og de guider deg inn i den intense skipstrafikken. De som betjener havna er veldig hyggelige, men det ble av en eller annen grunn litt rot med tildeling av plass i går kveld. Det skjedde også på VHF (kanal 80), men plassen vi fikk, var opptatt av andre. Det løste seg fort og uten problemer. Vi heiste for øvrig Q-flagget siden England ikke er i Schengen og vi sa ifra til marinakontoret om at vi kommer fra Norge. De sendte en kjempehyggelig tollmann, som var tydeligvis flau over å måtte besøke oss!
– This is rdiculous, isn’t it, sa han.
– Nooo, sier skipperen! – Jeg jobbet i politiet, jeg har forståelse. Slik gikk praten i gang, og de to nesten begynte å drikke vin sammen i cockpiten!! 😀
(satt litt på spissen, vel)

Vi har det veldig godt… I dag tenkte vi oss en tur rundt i Dover, kanskje vi får se de fine hvite klippene på naert hold…

Den eneste tingen som får tommeltott ned ved oppholdet her: havna er ikke spesielt innbydende (men de er flinke til å styre trafikken og til å guide deg inn med los om det trengs). Den har en flott og nyttig nettside (doverport.co.uk) og brosjyre med masse nyttig info for seilere, men er den dyreste av alle etter Strømstad. 26 GBP uten internett, som koster en del (anbefaler BT Openzone, som kan brukes i flere havner. Det koster 39 pund for 4000 minutter i en måned). Dusj og WC, vann og strøm er inkludert.

Jeg skriver gratis fra marinakontorets PC, med en skjerm fra mammuttiden og en like forhistorisk – og selvfølgelig engelsk – tastatur.

Navigatørens kvaler :-)


Jeg må le av meg selv mens jeg sitter her og regner ut tidevannstider og strøm i Dover – klokka 5 om morgenen (jeg er våken og finner ikke noe bedre å gjøre, siden skipperen sover :-)).
Jeg leser Reeds Nautical Almanac 2010 og føler en indre trang til å kaste hele seilerbibelen på et Sankt Hans-bål. Jeg er nemlig litt lei av å regne og la meg styre av tidevannet!!! Men det å kaste Reedsen… Nei, det vil aldri skje! Denne mursteinen av en bok er jo en stor skatt! Så mye nyttig informasjon den inneholder!

Jeg tror jeg har forstått at høyvann i Dover vil skje kl. 2148 UTC tid i dag 23. juli 2010. Regner man +1 time for sommertid og + 1 time for å tilpasse seg vår tid, blir det slik at høyvann i Dover skjer kl. 2348 for våre klokker. Vi må være i Dover tidligst 2-3 timer før høyvann for å komme inn i enkelte av marinaene og for å få medstrøm.

Samtidig er det andre behov. Vi vil ikke ha for mye sidestrøm under overfarten (som skipperen ønsker).
I Dover er det flere marianer. En «Tidal Harbour» er tilgjengelig 24 timer i døgnet, men det står i Reedsen at høyden ved ventepontongen bare er 1,5 meter. (Kan det stemme???). Dermed har jeg brukt litt tid i natt for å regne ut når vi skal komme inn: vi må være i Dover tidligst kl. 2000 (kl. 1800 UTC). Helst senere. Da stemmer også det med strømmen, som skal sette oss sydvestover og gjøre det lett å komme inn fra nordøst i vestdelen av den store, trafikkerte havna i Dover.
Hvis vi reiser herfra ved 12-13 tiden, tror jeg jammen at vi får krysset stredet med lite sidestrøm også!!! … Ha ha 😀

Alt dette har jeg skjønt etter å ha studert den kjære almanakken, som jeg hater og elsker. Vel, jeg liker slike grubliser, i utgangspunktet, men ferie skal være ferie! Jeg er litt fristet til å la alt dra til h… Hastings!!! 😀 Det går sikkert bra uansett?! Jeg går og legger meg igjen….

Si meg en ting, er jeg den eneste seileren på tur som tar seg bryet av å regne tidevann og strøm?