Besøk i Southampton


Bar Gate, England's oldest gate

Southampton er litt stor for å bli dømt med tommeltott ned etter bare to-tre timer i sentrum. Men maken til shabby sted har vi sjelden sett. Spesielt togstasjonens område. Noen fine bygg igjen etter krigene, blant annet Bargate, Englands eldste byport. Vi gikk glipp av Ocean Village, som skal være et veldig koselig kvartal ved sjøen. Vi gir Southampton en sjanse til. Man må sikkert oppleve byen på en annen måte enn vi gjorde i dag.

Målet med turen var å hente Cathrines togbilletter og se oss litt rundt. Vi gikk rundt i gatene, handlet mat og tok en rask titt på West Quay-kjøpesenteret, siden Martin skulle skaffe seg et spill på Apple-senteret. Vi fikk endelig sett og brukt iPad, det var dagens opplevelse (Gosh!).

The Old ShipNei da… Dagens opplevelse var faktisk den utrolig lekre Beer Battered Haddock på Swanwicks gamle pub «The Old Ship», fra 1600-tallet. En fish and chips som er vanskelig å etterligne. Kjempekoselig sted og utrolig god mat. Ellers har dagen gått i ærender i båtutstyrsbutikken, montering av vifter i lugarene og vasking av klær + litt skriving.
En ganske lang dag for admiralen, som er morgenfugl som bare det (litt for nattfugl for min smak, egentlig). Nå er det rett i køya. Bildene kommer i morgen. Gjesp!

Se flere bilder her

Portsmouth e Hamble River: Siamo a Southampton


Portsmouth and Spitbank Fort seen from the Western side of the main fairway

Siamo nel cuore del Solent, le due braccia di mare che a nord dell’isola di Wight convergono nel golfo di Southampton. Mare turchese quando splende il sole, grigio e cupo con le nuvole. Che meraviglia con il bel tempo, e che soggezione invece incutono queste acque lunatiche quando sono spazzate dal vento e dalle nubi basse. Un meteo soggetto all’ira delle perturbazioni atlantiche, un cielo in costante mutamento.

Siamo partiti da Brighton con un sopsiro malinconico: una città che avrebbe meritato un soggiorno più lungo, decisamente. Ogni volta che lasciamo un porto, penso al fatto che per scoprire tutto il mondo, ci vorrebbero dieci vite senza dover lavorare, altro che un viaggio a vela così lungo da completare in un anno. O magari lavorare come reporter…

La nostra entrata in porto a Portsmouth sotto la sorveglianza di un elicottero è stata emblematica. La città è una base militare! A Portsmouth l’Inghilterra ha fatto collezione di navi da guerra e al largo della città, in mezzo al mare, troneggiano diversi forti collegati con barriere sottomarine per fermare i nemici sopra e sott’acqua.

HMS Warrior, Portsmouth

Oltre alle navi da guerra odierne, la città ospita la famosa HMS Victory, la nave che Lord Nelson adoperò (e vi morì) per sconfiggere le flotte francesi/spagnole di Napoleone a Trafalgar (Spagna Sudoccidentale). E anche HMS Warrior, l’orgoglio della regina Vittoria, una nave unica al suo tempo, particolarmente veloce e agile in battaglia. Purtroppo anche per il Warrior il tempo passò alla svelta, e come tutte le istituzioni che non si aggiornano e sviluppano per affrontare nuove ere e nuove sfide, la nave fu surclassata da altre. Una lezione che sia le imprese, sia gli individui ai giorni nostri devono imparare: per sopravvivere ai comcorrenti devi evolverti e prevenire i tempi. Devi riuscire a nuotare elegante e agile come un delfino in un oceano pieno di squali.

A seagull and a fighter above our heads. They both flew elegantly through the air...Quasi a voler ribadire il suo ruolo militare, Portsmouth ci ha pure regalato uno show spettacolare: un caccia britannico ha voluto deliziarci eseguendo voli acrobatici proprio sopra le nostre teste, un sacco di loops e giochi con le ali, come se fosse un gabbiano! Fantastico, ma anche un po’ irritante, devo dire. Preferisco le spiagge tranquille di Læsø con i loro colori unici e le terne, uccelli eleganti e velocissimi che si tuffano in mare per pescare il pesce…

Da ieri ci troviamo nello Hamble River, un fiume che sfocia nel Solent: pieno di porticcioli da diporto, tranquillo e caratteristico, migliaia di barche a vela, gente in vacanza, un’altra atmosfera insomma… Qui restiamo per alcuni giorni a installare l’atttrezzatura che ci serve per la regata transoceanica di novembre e per poter fare un controllo all’albero di Avventura prima di attraversare il famigerato Golfo di Biscaglia.
Siamo a Bursledon, ca. 9 km dal centro di Southampton e 22 da Portsmouth. Pioggerella stamattina e qualche sprazzo di sole ora che sono le ore 13, London time (GMT + 1 ora dato che siamo d’estate, in pratica un’ora indietro rispetto all’Italia.

Time for relax and blogging 😀

Vedi le foto fatte negli ultimi giorni qui…

29.-30. juli: Brighton-Portsmouth-Hamble River


The Outer Owers

Brighton-Portsmouth
Enda en seilas i skiftende vær, uten regn… Til og med et solglimt! 😀
Vi startet med vind fra nordvest på 8-10 sekundmeter og slør, fin fart på 7-7,5 knop. Så begynte vinden å dreie mer fra vest og strømmen å motarbeide oss. Det tok sin tid å runde av kappet Selsey Bill. Farta gikk ned til 3,5 knop… En tålmodighetsprøve. På med jerngenua og inn med genua, og sylskarp kryss med storseilet, nesten opp i vindøyet. Noe dritt! (unnskyld ordet, men jeg er blitt ganske lei av å motorseile i motvind for å komme videre! Jeg gleder meg til en ordentlig seilas på sjøen med skikkelige vindforhold!).

Utenfor odden Selsey Bill holdt vi oss godt utenfor The Outer Owers, og entret the Solent (Eastern) ved å seile langs hovedleden, på god avstand fra skipene. Et stort og sort tårn (NAB Tower) merker begynnelsen av dette området, som er kjent for sitt seilermiljø, ett av de beste i verden og med tradisjoner og en historie som få andre land kan skryte av. Kontoret til Atlantic Rally for Cruisers, turregattaen vi skal delta på, holder for øvrig til på Isle of Wight, i Cowes.
Etter Selsey fikk vi litt mer medstrøm og bedre vindretning også, heldigvis.

Portsmouth: En militærbase!
Den siste halve timen av turen ble spennende. For tredje gang på vår lange tur gjennom Europa opplevde vi et helikopter (denne gangen bare ett, som i Cuxhaven… I Amsterdam fire…) sirklende over våre hoder. Og denne gangen med gevær siktet mot oss som seilte inn. En hjertelig velkomst! Spesielt når du tenker at vi passerte forbi to gamle forter (1859) som engelskmenn har brukt tidligere under ulike kriger: Horse Sand Fort og Spitbank Fort. Ikke ante vi da at de er blitt brukt av engelsk TV i 2002 for å spille inn programmet «Banged Up With Beadle», med programleder Jeremy Beadle. 🙂

Spitbank Fort

Fortene er flere enn to, de er sylindriske og stikker ut av vannet som grå, stygge Lego-klosser. Horse Sand Fort har fortsatt en undervannsbarriere for å stoppe fartøy (og U-båter) utenfor Portsmouth og tvinge dem gjennom leden (akkurat som i Drøbak). På vestsiden av leden har denne barrieren blitt delvis fjernet, men grunnene er mange. Her må man tenke at området i utgangspunktet er grunt , men seiler du inn på høyvann, har du minst 2-4 meter mer under kjølen enn det som står på kartet! Dermed var det ikke overraskende at mange seilbåter uforstyrret gled langs strendene hvor jeg mente det skulle si bang! 😀

Helikoptrene føler seg tydeligvis hjemme i Portsmouth, som er en militær base. Krigsskip er fortøyd i havna på den andre siden av bassenget ved byens sentrum, hvor du også ser Nelsons skip HMS Victory og HMS Warrior, de to historiske skipene som vi foreløpig ennå ikke har besøkt (kanskje det blir anledning til det de neste dagene!).

Portsmouth and Spinnaker Tower

Jeg hadde nettopp fått tildelt en plass ved å kalle opp marinakontoret i Gosport, da vi ble stoppet ved innseilingen av havnepolitiet. De hadde militærøvelse. Frem til 16 var hele havnebassenget stengt. Kun en halv time heldigvis , og det var like greit, for så vi fikk fylt diesel veldig billig (0,92 GBP per liter).

Spinnakertårnet fra Gosport
Vi fikk dessverre lite tid til å se oss rundt i Portsmouth, det var ikke stemning for det i båten. Jeg tok bare en liten tur til fergekaia i Gosport (fergene går til byens sentrum), hvor man får en fantastisk utsikt over Portsmouths skyline med Spinnaker Tower på den andre siden av fjorden. Tårnet er et flott bygg. En forfengelig dame som poserer og innbyr til fotografering… Veldig elegant!

En deilig sommerkveld med sol og varme, middag icockpiten (!!!) og dagen etterpå en rusletur i Gosport, på en handlegate stappfull av butikker og restauranter. Gosport marina er også den dyreste hittil, 32 GBP alt inkludert bortsett fra WiFi. Supert serviceanlegg, med ordentlige og rene toaletter og dusjer uten mynt og uten tidsbegrensninger på krana. Usigelig godt!

Portsmouth-Hamble River
Etappen fra Portsmouth til Hamble River planla skipperen, som er blitt en kløpper i planlegging av seilas i forhold til tidevann. Han nileser Reeds Nautical Almanac og spør de lokale, samler tips og planlegger.
– Du må skaffe deg informasjon og halde fram, sier han à la Meltveidt Kleppa i parodiert versjon (Torsdag Kveld i Nydalen!) 😀

An estate by Hamble River... Not bad

Vi dro kl. 13 cirka fra Portsmouth, like før høyvann, og med flere meter vann under kjølen seilte vi på en snarvei langs kysten, på områder hvor det ved lavvann er kun 1-1,5 meters dybde (skipperens beslutning). I innløpet til Southampton ble vinden spesielt intens der hvor den blir kanalisert gjennom The Western Solent, kanalen mellom Isle of Wight og Lymington. Hamble River er nokså bred ved munningen og så blir den smalere og smalere. Det er som å seile i en havn hele veien, siden marinaene langs elva tar mesteparten av leia. Jeg skjønner at de anbefaler å ikke bare seile her, ihvertfall ikke krysse!

Vi ligger på Swanwick Marina, den innerste av alle, like før broa ved butikken Aladdin’s Cave (Deacon’s Boatyard, en enorm chandlery og båtverft), som ligger 5 minutter å gå fra marinaen. Personalet er veldig hyggelig.
Enda en koselig kveld i båten alle sammen nede under dekk (kaldt ute) og en liten tur. Vi gleder oss til å utforske området litt (Southampton senere i dag) og skal hjelpe skipperen med installering av ting og tang + vedlikehold av båten. Vi skal få sjekket riggen og montert ledtricolor på masta. Det betyr at vi blir her noen dager.

Se flere bilder her…

Beautiful Brighton!


The beach between the Pier and the marina

Endelig fikk vi sett denne byen. La oss si at marinaen er imponerende, men svært ukoselig, så det er greit å komme seg unna. Store bygg med restauranter ved havna, parkeringsplass, supermarked, chandleries… Alt du ønsker deg for å overnatte og bo her, men i moderne versjon, uten noe særlig sjarm. Bekvemt, men uten sjel. Helt greit, liksom.

I dag fikk vi sett byens sentrum bedre. Vi gikk hele veien, en fin og lang tur langs sjøen på strandpromenaden, som i dag var ganske røff (kuling fra sydvest) og nydelig å se.

Masse attraksjoner for barn: lekeparker, tivoli, badestrand, isbutikker. Et paradis for de unge som elsker liv og røre!

Det var masse folk overalt i byen, sola stekte, men den sterke vinden gjorde turen «godt ventilert», for å si det sånn… Fra rødgult flagg skiftet strendene flaggfarge til rødt etter hvert. Det var altså ikke mange båter som orket å krysse vestover med strøm og vind midt imot. Så vi følte ikke dårlig samvittighet for at vi ikke var på sjøen i dag. 😀 Portsmouth og Hamble River får vente.

The Pier, Brightons main attraction beside the Pavillion

Vi besøkte Brighton Pier, The Royal Pavillion + parken rundt og gikk en tur i sentrum. Utrolig livlig og veldig, veldig koselig, ikke minst takket være sola.

På Piren er det spillehaller og tivoli, og de selger alt mulig; høydaren er ferske skalldyr i små skåler som man bare må ha! Det var nydelig, rett og slett! Bare DET var verdt hele oppholdet i Brighton i dag.

Cathrine reiser hjem 3. august, så vi kan ta det med ro. Været er meldt fint fremover, men vinden kommer nådeløst fra den samme retningen vi skal til (vest), så det blir slit i noen dager. Med mindre værgudene hjelper oss litt og får den til å blåse litt fra nord, som ville være det beste.

Brighton er mye bedre enn vi trodde. Ikke dumt å avlegge et besøk på denne spesielle feriebyen. Og marinaen faller i smak etter en stund, spesielt fordi det er så komfortablet overalt. Et imponerende servicebygg som flyter opp og ned med tidevannet som resten av anlegget (pontongene). Et massivt byggverk av en molo rundt det hele. Vi har fått en flott plass ved en utrigger, hvor båten ligger fint og beskyttet fra vind og bølger. Deilig å kunne sove trygt om natta!

Flere bilder ser du her

Pavillion and a park full of people!

Mamma! Sono a Brighton! :-)))


Beach Promenade and Brighton Pier

Scusate se questo «post» vi sembrerà un po’ troppo personale, ma me lo devo consentire. La me mama qui a Brighton è di casa!

La sua voce al telefono quando le ho detto che saremmo venuti qui, ha cambiato improvvisamente tono. L’interesse da 0,5 è salito a 100! 🙂
A 26 anni la sciura Angela Miceli (futura Righetti) si prese un anno libero dal lavoro e dal murùs, incoraggiata dall’allora fidanzato Gianmaria, e se ne venne qui a fare l’au pair per studiare l’inglese. E Cambridge Proficiency fu. Quando ritornò in Italia poteva lavorare come interprete, anzichè come grafica pubblicitaria. E il Gianmaria era tutto contento, con sorriso a 32 denti da Paperon de’ Paperoni… (Pensava ad un introito maggiore, lui)

Ora è il mio turno di fare passeggiate sul lungo mare e al Pier, il famoso molo di Brighton in centro città, pieno di negozi, ristoranti e persino con un luna park! Il posto che intendo visitare in effetti è il fascinoso Pavillion, eretto dal principe di Galles e futuro re Giorgio IV, che con la sua cara Miss Fitzherbert se la spassò di brutto qui a Brighton in gioventù!

Ieri la giornata è volata per cose banali come lavarsi e colorare i capelli, andare dal dutùr, (niente di grave), fare da mangiare e riposare. Abbiamo vissuto la città come gente del posto, prendendo bus a due piani (che forti!) e taxi… e chiacchierando coi locali, il che non è poi male!

Oggi faremo i turisti disperati. Abiamo deciso di spostarci domani per poter scoprire le bellezze Brighton e andare un pochino più a fondo. … E cara mama, te telefone piö tarde e te cunte sö töt 😀

Intanto puoi vedere le foto fatte a Brighton ieri…

26. juli: Dover-Brighton


Beachy Head and the lighthouse

Enda en dag med motvind, ikke så mye, men nok til å tvinge oss til å bruke jerngenua i tillegg til seilene igjen. 10 timer for å tilbakelegge 65 nm, i motvind og delvis motstrøm.
Det var ikke i tråd med værmeldingen, som ga for det meste nordvestlig bris. Men vi kan ikke klage, for det ble enda en dag med bris opp til maks litt over 9 sm, dermed bare kos. 🙂

Men seilasen bød på flere spenningsmomenter. Rundt kappene (Dungeness og Beachy Head) er strømmen og turbulensen i vannet sterkere, vinden skifter retning og øker og er litt forutsigelig.

På Dungeness er det for øvrig en silhouette man ser i det fjerne. Jeg trodde det var et slott, men det er et atomkraftverk! Jeg styrte under seil rundt Dungeness. Vi skjønte like etter kappet at utslippet fra kraftverket kan skape problemer for fritidsbåter. Det står på kartet, men vi hadde ikke sett det. Strømmen satt veldig mye allerede uten å få utslippene i tillegg. Veldig greit å ikke å oppleve det…

Og så er seilasene i England alltid en blanding av sol og skyer. Truende mørke skyer som man ikke kan forvente annet enn «gusts» av, det vil si de vindbygene som ble lovet av værmeldingen på metoffice.co.uk og BBC. Så vi ventet på de 15-17 sm-vindbygene, men de kom aldri! Vi slapp unna med en liten duskregn av en dusj like før vi kom frem til Brighton. Ellers fikk vi overskyet med glimt av sol innimellom.

Rundt Beachy Head, det flotte kappet like før Brighton og like etter Eastbourne, fikk vi fint vær og mulighet for å beskue de nydelige hvite klippene på nokså nært hold. For nært kan man ikke, fordi bølgene bryter og det er farlig.
Strøm og tidevann preger seilerlivet her i kanalen. Det er et mas. Hver dag må vi planlegge start og ankomst avhengig av ikke bare vind som er meldt, men også strøm. I går hadde vi alt fra 4 til 8 knops fart, alt etter hvor mye medstrøm eller motstrøm vi hadde.

Brighton fikk vi så vidt sett (jeg måtte en rask tur hos legen, som tok en god del av dagen). Vi skimtet den flotte Pavillion, Brighton Pier og så oss rundt i sentrum, tok dobbeltdekker og nøt byen «ovenfra» 🙂

Marinaen er veldig stor og lite koselig, men utrolig godt utstyrt. Havneavgiten øker jo lengre vest man går. Her i Brighton ble det 29-30 pund, uten internett, men kafeene rundt omkring har fri WiFi og med Digital Yachts-antenna har vi klart (ved høyvann) å få inn noen gratis nettverk. Strøm og vann er inludert. Dusjene er de reneste vi hittil har opplevd: dusj, do og vask i ett for hver besøker, og en rengjøringsjente som går rundt og vasker hele tiden. Veldig deilig. Marinaen er ca. 2 km fra sentrum, en fin spasertur. Det er også buss, både gratis og ikke gratis.

Cathrine og Martin lager muffins

Martin og Cathrine slappet litt av for seg selv  i dag og gikk på tur mens skipper og admiral var hos legen. Og i kveld har de bakt veldig gode muffins. I Dover kjøpte Martin en fin engelsk oppskriftsbok med 100 helsebringende matvarer og like mange oppskrifter. Så de hentet en oppskrift fra boka og gjorde oss en overraskelse. 😀

Cathrine har veldig god innflytelse på Martin med sine sunne prinsipper og fornuftig holdning. Det er veldig koselig å ha henne med på tur. Vi vil savne henne når hun drar hjem igjen.

Mellom Brighton og Dover likte vi Dover bedre, men vi er fristet til å utsette reisen videre (Portsmouth) med en dag. Vi får se hva morgendagen bringer…

Se flere bilder her…

Se bilder fra vår andre dag i Dover

Muffins!

La dolce vita a Dover


Siamo qui da due giorni, dopo una stupenda traversata dello stretto tra Dunkeque. Il porto di Dover impressiona. Enorme e ben organizzato, antico e un po’ malandato, ma che opera! Ci sono tre marine, due chiuse e un ponte da sollevare per entrare nei vari bacini.

Ieri abbiamo visitato il famoso castello di Dover, eretto da Enrico II nel 1198 e ampliato nei secoli a venire. Fantastico. Vi si trovano persino resti dell’epoca romana: un faro, ancora ben conservato.

Abbiamo fatto il giro dei tunnel che sono stati usati durante l’evacuazione di Dunkerque (Operation Dynamo) a fine maggio del 1940. 338 mila soldati alleati sono stati trasferiti a Dover sotto pressione delle truppe tedesche che avevano rotto la linea Maginot. Un’intera citta’ (scusate l’apostrofo, ma non trovo gli accenti su questa tastiera) li ha dovuti aiutare. I bambini son stati i primi a venir traslocati (in Galles!) e i tunnel, che sono costruiti nel calcare dei famosi «cliffs», sono stati usati per combattere la guerra: abbiamo visto un ospedale, una  sala operativa per i generali, un dormitorio, cucina e mensa, persino un gabinetto, l’unico locale con finestrella con vista sul porto. Tutti i soldati volevano andare in bagno per poter vedere la luce del sole e il mare!

Dopo il nostro tour storico ci siamo fatti fish & chips e un giretto al pub, The Eight Bells». E anche una passeggiata sul lungomare, che costeggia il porto. Probabilmente disegnato da un’abile architetto urbanista: si e’ ispirato alle rocce bianche che si vedono in lontananza. Molto originale.

Sole e caldo, andiamo in giro in maniche e pantaloni corti. Non male per un’estate inglese…

Le foto per ora mancano perch’e non abbiamo internet a bordo. Scrivo dalla capitaneria di porto su un computer con uno schermo dell’era caledonica e una tastiera con due dita di polvere, e naturalmente inglese! 🙂

Dover ci sta piacendo, forse restiamo qui anche oggi.