Besøk i Southampton


Bar Gate, England's oldest gate

Southampton er litt stor for å bli dømt med tommeltott ned etter bare to-tre timer i sentrum. Men maken til shabby sted har vi sjelden sett. Spesielt togstasjonens område. Noen fine bygg igjen etter krigene, blant annet Bargate, Englands eldste byport. Vi gikk glipp av Ocean Village, som skal være et veldig koselig kvartal ved sjøen. Vi gir Southampton en sjanse til. Man må sikkert oppleve byen på en annen måte enn vi gjorde i dag.

Målet med turen var å hente Cathrines togbilletter og se oss litt rundt. Vi gikk rundt i gatene, handlet mat og tok en rask titt på West Quay-kjøpesenteret, siden Martin skulle skaffe seg et spill på Apple-senteret. Vi fikk endelig sett og brukt iPad, det var dagens opplevelse (Gosh!).

The Old ShipNei da… Dagens opplevelse var faktisk den utrolig lekre Beer Battered Haddock på Swanwicks gamle pub «The Old Ship», fra 1600-tallet. En fish and chips som er vanskelig å etterligne. Kjempekoselig sted og utrolig god mat. Ellers har dagen gått i ærender i båtutstyrsbutikken, montering av vifter i lugarene og vasking av klær + litt skriving.
En ganske lang dag for admiralen, som er morgenfugl som bare det (litt for nattfugl for min smak, egentlig). Nå er det rett i køya. Bildene kommer i morgen. Gjesp!

Se flere bilder her

Reklamer

Portsmouth e Hamble River: Siamo a Southampton


Portsmouth and Spitbank Fort seen from the Western side of the main fairway

Siamo nel cuore del Solent, le due braccia di mare che a nord dell’isola di Wight convergono nel golfo di Southampton. Mare turchese quando splende il sole, grigio e cupo con le nuvole. Che meraviglia con il bel tempo, e che soggezione invece incutono queste acque lunatiche quando sono spazzate dal vento e dalle nubi basse. Un meteo soggetto all’ira delle perturbazioni atlantiche, un cielo in costante mutamento.

Siamo partiti da Brighton con un sopsiro malinconico: una città che avrebbe meritato un soggiorno più lungo, decisamente. Ogni volta che lasciamo un porto, penso al fatto che per scoprire tutto il mondo, ci vorrebbero dieci vite senza dover lavorare, altro che un viaggio a vela così lungo da completare in un anno. O magari lavorare come reporter…

La nostra entrata in porto a Portsmouth sotto la sorveglianza di un elicottero è stata emblematica. La città è una base militare! A Portsmouth l’Inghilterra ha fatto collezione di navi da guerra e al largo della città, in mezzo al mare, troneggiano diversi forti collegati con barriere sottomarine per fermare i nemici sopra e sott’acqua.

HMS Warrior, Portsmouth

Oltre alle navi da guerra odierne, la città ospita la famosa HMS Victory, la nave che Lord Nelson adoperò (e vi morì) per sconfiggere le flotte francesi/spagnole di Napoleone a Trafalgar (Spagna Sudoccidentale). E anche HMS Warrior, l’orgoglio della regina Vittoria, una nave unica al suo tempo, particolarmente veloce e agile in battaglia. Purtroppo anche per il Warrior il tempo passò alla svelta, e come tutte le istituzioni che non si aggiornano e sviluppano per affrontare nuove ere e nuove sfide, la nave fu surclassata da altre. Una lezione che sia le imprese, sia gli individui ai giorni nostri devono imparare: per sopravvivere ai comcorrenti devi evolverti e prevenire i tempi. Devi riuscire a nuotare elegante e agile come un delfino in un oceano pieno di squali.

A seagull and a fighter above our heads. They both flew elegantly through the air...Quasi a voler ribadire il suo ruolo militare, Portsmouth ci ha pure regalato uno show spettacolare: un caccia britannico ha voluto deliziarci eseguendo voli acrobatici proprio sopra le nostre teste, un sacco di loops e giochi con le ali, come se fosse un gabbiano! Fantastico, ma anche un po’ irritante, devo dire. Preferisco le spiagge tranquille di Læsø con i loro colori unici e le terne, uccelli eleganti e velocissimi che si tuffano in mare per pescare il pesce…

Da ieri ci troviamo nello Hamble River, un fiume che sfocia nel Solent: pieno di porticcioli da diporto, tranquillo e caratteristico, migliaia di barche a vela, gente in vacanza, un’altra atmosfera insomma… Qui restiamo per alcuni giorni a installare l’atttrezzatura che ci serve per la regata transoceanica di novembre e per poter fare un controllo all’albero di Avventura prima di attraversare il famigerato Golfo di Biscaglia.
Siamo a Bursledon, ca. 9 km dal centro di Southampton e 22 da Portsmouth. Pioggerella stamattina e qualche sprazzo di sole ora che sono le ore 13, London time (GMT + 1 ora dato che siamo d’estate, in pratica un’ora indietro rispetto all’Italia.

Time for relax and blogging 😀

Vedi le foto fatte negli ultimi giorni qui…

29.-30. juli: Brighton-Portsmouth-Hamble River


The Outer Owers

Brighton-Portsmouth
Enda en seilas i skiftende vær, uten regn… Til og med et solglimt! 😀
Vi startet med vind fra nordvest på 8-10 sekundmeter og slør, fin fart på 7-7,5 knop. Så begynte vinden å dreie mer fra vest og strømmen å motarbeide oss. Det tok sin tid å runde av kappet Selsey Bill. Farta gikk ned til 3,5 knop… En tålmodighetsprøve. På med jerngenua og inn med genua, og sylskarp kryss med storseilet, nesten opp i vindøyet. Noe dritt! (unnskyld ordet, men jeg er blitt ganske lei av å motorseile i motvind for å komme videre! Jeg gleder meg til en ordentlig seilas på sjøen med skikkelige vindforhold!).

Utenfor odden Selsey Bill holdt vi oss godt utenfor The Outer Owers, og entret the Solent (Eastern) ved å seile langs hovedleden, på god avstand fra skipene. Et stort og sort tårn (NAB Tower) merker begynnelsen av dette området, som er kjent for sitt seilermiljø, ett av de beste i verden og med tradisjoner og en historie som få andre land kan skryte av. Kontoret til Atlantic Rally for Cruisers, turregattaen vi skal delta på, holder for øvrig til på Isle of Wight, i Cowes.
Etter Selsey fikk vi litt mer medstrøm og bedre vindretning også, heldigvis.

Portsmouth: En militærbase!
Den siste halve timen av turen ble spennende. For tredje gang på vår lange tur gjennom Europa opplevde vi et helikopter (denne gangen bare ett, som i Cuxhaven… I Amsterdam fire…) sirklende over våre hoder. Og denne gangen med gevær siktet mot oss som seilte inn. En hjertelig velkomst! Spesielt når du tenker at vi passerte forbi to gamle forter (1859) som engelskmenn har brukt tidligere under ulike kriger: Horse Sand Fort og Spitbank Fort. Ikke ante vi da at de er blitt brukt av engelsk TV i 2002 for å spille inn programmet «Banged Up With Beadle», med programleder Jeremy Beadle. 🙂

Spitbank Fort

Fortene er flere enn to, de er sylindriske og stikker ut av vannet som grå, stygge Lego-klosser. Horse Sand Fort har fortsatt en undervannsbarriere for å stoppe fartøy (og U-båter) utenfor Portsmouth og tvinge dem gjennom leden (akkurat som i Drøbak). På vestsiden av leden har denne barrieren blitt delvis fjernet, men grunnene er mange. Her må man tenke at området i utgangspunktet er grunt , men seiler du inn på høyvann, har du minst 2-4 meter mer under kjølen enn det som står på kartet! Dermed var det ikke overraskende at mange seilbåter uforstyrret gled langs strendene hvor jeg mente det skulle si bang! 😀

Helikoptrene føler seg tydeligvis hjemme i Portsmouth, som er en militær base. Krigsskip er fortøyd i havna på den andre siden av bassenget ved byens sentrum, hvor du også ser Nelsons skip HMS Victory og HMS Warrior, de to historiske skipene som vi foreløpig ennå ikke har besøkt (kanskje det blir anledning til det de neste dagene!).

Portsmouth and Spinnaker Tower

Jeg hadde nettopp fått tildelt en plass ved å kalle opp marinakontoret i Gosport, da vi ble stoppet ved innseilingen av havnepolitiet. De hadde militærøvelse. Frem til 16 var hele havnebassenget stengt. Kun en halv time heldigvis , og det var like greit, for så vi fikk fylt diesel veldig billig (0,92 GBP per liter).

Spinnakertårnet fra Gosport
Vi fikk dessverre lite tid til å se oss rundt i Portsmouth, det var ikke stemning for det i båten. Jeg tok bare en liten tur til fergekaia i Gosport (fergene går til byens sentrum), hvor man får en fantastisk utsikt over Portsmouths skyline med Spinnaker Tower på den andre siden av fjorden. Tårnet er et flott bygg. En forfengelig dame som poserer og innbyr til fotografering… Veldig elegant!

En deilig sommerkveld med sol og varme, middag icockpiten (!!!) og dagen etterpå en rusletur i Gosport, på en handlegate stappfull av butikker og restauranter. Gosport marina er også den dyreste hittil, 32 GBP alt inkludert bortsett fra WiFi. Supert serviceanlegg, med ordentlige og rene toaletter og dusjer uten mynt og uten tidsbegrensninger på krana. Usigelig godt!

Portsmouth-Hamble River
Etappen fra Portsmouth til Hamble River planla skipperen, som er blitt en kløpper i planlegging av seilas i forhold til tidevann. Han nileser Reeds Nautical Almanac og spør de lokale, samler tips og planlegger.
– Du må skaffe deg informasjon og halde fram, sier han à la Meltveidt Kleppa i parodiert versjon (Torsdag Kveld i Nydalen!) 😀

An estate by Hamble River... Not bad

Vi dro kl. 13 cirka fra Portsmouth, like før høyvann, og med flere meter vann under kjølen seilte vi på en snarvei langs kysten, på områder hvor det ved lavvann er kun 1-1,5 meters dybde (skipperens beslutning). I innløpet til Southampton ble vinden spesielt intens der hvor den blir kanalisert gjennom The Western Solent, kanalen mellom Isle of Wight og Lymington. Hamble River er nokså bred ved munningen og så blir den smalere og smalere. Det er som å seile i en havn hele veien, siden marinaene langs elva tar mesteparten av leia. Jeg skjønner at de anbefaler å ikke bare seile her, ihvertfall ikke krysse!

Vi ligger på Swanwick Marina, den innerste av alle, like før broa ved butikken Aladdin’s Cave (Deacon’s Boatyard, en enorm chandlery og båtverft), som ligger 5 minutter å gå fra marinaen. Personalet er veldig hyggelig.
Enda en koselig kveld i båten alle sammen nede under dekk (kaldt ute) og en liten tur. Vi gleder oss til å utforske området litt (Southampton senere i dag) og skal hjelpe skipperen med installering av ting og tang + vedlikehold av båten. Vi skal få sjekket riggen og montert ledtricolor på masta. Det betyr at vi blir her noen dager.

Se flere bilder her…