31. august: Porto

Et raskt besøk i Porto måtte til før vi reiser til mitt hjemland. I dag tok Martin og jeg T-bane til sentrum av byen. Hvilken flott T-bane, moderne og flunkende ny! Rene vogner og utrolig flotte stasjoner.

Byen er så langt en av de fineste vi har sett, kanskje den fineste etter Amsterdam. Masse flotte gamle bygg og utallige kirker, så Martin ble ordentlig imponert. Han begynner faktisk å få et annet inntrykk av Portugal, han likte seg godt i Porto.

Vi tok turisttrikken for å få et bedre inntrykk av byen på kort tid, og det var vel verdt turen. Vi så en del, men det ble et veldig overfladisk besøk.

I morgen tar vi fly til Bergamo og besøker min familie i Alpene for annen gang i år. Mandag er vi tilbake hos skipperen, som vi kommer til å savne masse.

Her er våre inntrykk fra O Porto i dag.

30.8.10: Póvoa de Varzim

Póvoa er mye mer enn jeg trodde. Jeg tok meg tid til å utforske den gamle delen av byen i går og fant ut mange morsomme detaljer som er verdt å få med seg. Byen må besøkes! Og er du glad i fisk og vil prøve å lage blekksprut eller til og med percebes (theostraca), finner du det på byens Mercado, som er fiskemarkedet.

Her ser du noen inntrykk fra Póvoa, som for øvrig har en moderne T-bane som forbinder til Porto (ca. 30 km unna).

Koseseilaser langs Portugal

27. august: Baiona – Viana-do Castelo: 35 nm
28. august: Viana do Castelo – Póvoa de Varzim, ca. 20 nm

Sailing slowly to Póvoa de Varzim

Endelig har vi fått en smak av ordentlig sommer! Det er siden Nederland (i juli) vi ikke har opplevd så høye temperaturer. Trykkende varm (over 30 grader)  så det det føles svalt og deilig på sjøen, uten skjorte! Og et så flatt hav at man lurer på om det er Oslofjorden man seiler på. Helt uvirkelig! Vi nøt det så lenge det varte. I dag allerede var det lite vind og svære bølger som brøt utenfor moloen, dønninger som kommer hvem vet hvor fra på Atlanteren… En eller annen storm langt unna som gir store energiutslag her hos oss? Merkelig!

Viana do Castelo anbefales virkelig.
Lett innseiling, men best å komme inn når det går mot høyvann og det er strøm innover elva Rio Lima.

Viana do Castelo, center of the town

En gangbro på tvers av innløpet åpnes av havnemesteren, som er overarbeidet og springer/sykler fra sitt kontor (500 meter unna) til brotårnet. Vi måtte vente utenfor i en time! Stakkar. En veldig hyggelig, sporty og solbrun mann som snakker engelsk, men ble veldig glad da vi fikk snakket italiensk/portugues.

Synd  vi ikke stoppet en dag mer der. Viana er en gammel, koselig by, masse hyggelige utesteder, en ålreit marina (mulig å fortøye ved utriggere eller med baugen mot brygga med akterenden festet på et tau (mooring), strender i nærheten og haugevis av kitere og seilbrettkjørere som vinket til oss mens vi seilte inn. For et syn! De var proffe!
Marinaen i Viana koster 20 euro per natt alt inkludert, men ikke internett.

Póvoa de Varzim: Mektige bølger fra Atlanteren bryter på revet

Så kom vi til Póvoa de Varzim. Også en fin marina med en hyggelig betjening og bare 8 euro (!!! 50% billigere) per natt for oss som deltar i ARC alt inkludert, og internett gratis på internettcaféen ved marinaen (ikke mulig å fange opp stabile signaler fra båten).
Men Póvoa er en stor by av betongbygg. Store alléer med restauranter langs sjøen og svære strender. Det er også en gammel by bak marinaen, men siden vi måtte handle i går og jobbe i dag har vi ennå ikke oppdaget noe. Det er sikkert koseligere enn jeg tror. Skal prøve å finne ut. Jeg savner Baiona og La Coruña – og spansken, som jeg begynte å få dreisen på!

I marinaen ligger også Sprelsk fra Bergen og Alona fra Oslo med en aleneseiler, som vi ennå ikke har klart å hilse på ordentlig (han er alltid borte når vi stikker innom!).

Her i Portugal er det en avslappet stemning, det er varmere, folk er hyggelige, gatene er rene og velstelte. Er det et fattig land, som mange påstår? I så fall skjules det godt. Du merker det ved enkelte områder som ikke er anlagt og hvor søppelet flyter (her ved havna i Póvoa) eller ved å spasere forbi de gamle, falleferdige men flotte små hus i Viana. Men stemningen er deilig sydlandsk. Martin savner Spania, dog. Og jeg skjønner godt, selv om Portugal tiltrekker meg veldig og må oppdages.

Martin og jeg tar en tur til Alpene fra osndag til mandag (det var planlagt og det passer fint å gjøre det nå), mens skipperen fortsetter å nyte båtlivet og sommeren, og kanskje tøffer nedover mot Lisboa mens vi er borte. Vi får se. Det blir godt å besøke familien i Gromo og ta en ferie fra ferien! (Det må være toppen av bortskjemtheten! :-8 )

Povoa Marina sett fra moloen

Hasta luego, España!

Baiona, the bay seen from Forte de Montereale

I dag reiser vi videre, skipperen ønsker å benytte seg av den gunstige nordavinden for å komme sydover. Da forlater vi Baiona og Spania, sukk! Les her en artikkel om vår opplevelse i Baiona med tips om steder du kan besøke.

Fisk og skalldyr på Don Pedro.

To restauranter har vi brukt: El Refugio (enkel, billig, men bra fiskemat), og Don Pedro (ved strandpromenaden): veldig veldig god paella med skalldyr, fin og elegant innredning og litt mindre billig, men likevel mye lavere priser enn hjemme. Merk at prisene her er uten moms, så paellaen som skulle koste 6 euro per pers kostet 9 euro per pers, i virkeligheten. Men likevel: hvilken pris! Og helt nydelig… en opplevelse! Ferske skalldyr og ris kokt akkurat som den skal kokes… og store porsjoner.

Ellers må vi si at Montereale Fortet var virkelig verdt en tur: deilgi å bevege seg i de omgivelsene og med den flotte utsikten. Masse blomster, trær og fint anlagt park og synetav havet rundt hele fortet er uforglemmelig.

Ellers anbefaler vi Carrefour, cirka 20 minutter å gå fra havna i motsatt retning enn mot sentrum. De bringer alt til båten og er kjempehyggelig. Greit å handle i 14-15 tiden når de andre har siesta, da er det tomt og du får veldig god oppfølging. Elelrs ligger Froiz like ved Avenida Caravela La Pinta. I havna fortelelr deg hvor den ligger (du får et fotokopiert kart).

Her ser du bilder fra byen / Ecco le foto di Baiona dopo la nostra visita al forte di montereale e nel centro città di ieri.

Arrivederci, Spagna!

Oggi lasciamo la Spagna e andiamo in Portogallo! Peccato, la Galizia ci mancherà molto. Abbiamo mangiato pesce e frutti di mare deliziosi, fatto bellissimi giri a piedi e visto posti stupendi: monti a picco sull’oceano, passeggiate a mare fantastiche e a vela lungo il litorale visitato le Islas Cíes, che sono le prime isole di carattere quasi caraibico incontrate durante questo tour. Si possono raggiungere anche col traghetto da Baiona o da Vigo. Hasta luego, España! 🙂

26.-27. august: Baiona

Etter å ha savnet den koselige stemningen i La Coruña gjennom hele turen sydover, har vi endelig kommet til et nytt sted med sjel. Baiona er forholdsvis stor og preget av turisme: 11 000 innbyggere om vinteren, 45 000 om sommeren. Men byen er ikke bygget kun for turistene, som Sanxenxo (uff, det stedet falt virkelig ikke i smak!). Her er det masse lave, koselige bygg både ved strandpromenaden og i bakgatene. Disse er trange og stappfulle av restauranter og små butikker som selger dilldall: håndverksprodukter av den rareste sorten, blant annet hekser o.l…. Må finne ut hvorfor akkurat hekser!
Og du finner også deilige lokale produkter: vin, ost, salami, olje, skinke, urtelikør, etc….

Vi fikk tid til en tur i går kveld etter å ha brakt tøy til vask i en lokal «lavanderia», siden havna mangler maskiner. 15 euro for 5 kilo uten å stryke tøyet. Med andre ord. Vent til du kommer til neste havn! Ellers sprenger du reisebudsjettet.

Bayona Marina (33,43 euro per døgn for vår båt inkl. strøm, vann og internett) har veldig bra infrastruktur som bryggeanlegg, men både havnekontor og servicebygg er i brakker. Doene og dusjene er åpne til enhver tid, man trenger ikke kort for å få adgang, det vil si at hvem som helst kan poppe inn mens du står der naken og skifter… Hhhmm. Dusjene er helt OK, men langt fra engelsk standard, med dusj og do i ett rom… og der kostet det omtrent like mye som her. Dama ved havnekontoret var supersnakkesalig, det hørtes ut som om hun skulle fortelle om hele livet og slekta si til kunden før oss (nå forstår jeg mye spansk, som du skjønner). Det tok en evighet før vi ble ekspedert… på spansk. Hyggelig nok, stakkar. Hun forklarte i detalj hvor vaskeriet, supermarked og bokhandelen er. Så nok om det…

Et av de mest spennende momentene i land er å handle og se hva som selges her nede. Jeg får brukt spansken jeg har lært sammen med Martin og er storfornøyd med at han har tatt et språk jeg ikke kunne fra før.

Bokhandel? Ja, fordi vi trengte flere blyanter, siden det nå ikke bare er loggbokføring vi driver med, men også masse matte og spansk.

Spansk og matte faller i smak hos matrosen

Martin er godt i gang med skolen: han driver med ligninger for harde livet; i går satt han i timevis inne mens det småregnet og vi andre voksne drev med forskjellige ting. Han er ekstremt selvgående, vi foreldre hjelper til kun når han begynner å slite eller er usikker.

I går var det pappa sin tur å støtte skolegutten. Martin måtte le da skipperen gjorde seg ferdig med ligningen:
– Det var ikke mer enn det, sa pappa med non challance.

– Det var ikke mer enn det? Pappa, du er helt svett i panna, utbrøt Martin! Jeg måtte le meg ihjel mens jeg hørte på….

Om kvelden var det et must å ta en rusletur i smugene her i Baiona, som forresten er byen Columbus returnerte til fra Amerika med den store nyheten om det nye kontinentet. Her finner du en kopi av La Pinta, en av de tre «caravellas». Det skal vi ta en titt på i dag.

Blant de ulike restaurantene, som stort sett har sitteplass både inne (koselig innredning som minner om gamle kneiper) og ute (metallbord), valgte vi en av de som var mest upretensiøse og billige. Ren og pen, ordentlige stoler, lyrørlys (lite elegant), men mye folk allerede tidlig på kvelden. Det vil si klokka 21! Ja, fordi restaurantene i Spania åpner ikke før det og livet begynner å merkes først når vi går og legger oss! 😀

Vi spiste for 41 euro alle tre inkludert husets Condado-vin (litt tam, men god), friterte akkarringer (Calamares a la Romana), friterte små blekksprut (chipirones), pulpo gallego og stekte reker (gambas a la plancha). Nydelige ferske råvarer – for en slikk og ingenting. Det koster omtrent like mye å lage mat i båten, har vi funnet ut. Admiralen er veldig glad, som du forstår, siden en av mine største utfordringer på denne turen har vært… å lage mat! 😀 … Spesielt på Biscaya, på bølgene, ver det slett ikke lett, kan jeg love deg!

I dag skal jeg kose meg med kamera og vandre rundt i byen for å ta bilder. Så de kommer nok i løpet av dagen. Besøk oss igjen!

25.-26. august: Islas Cíes og Baiona.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

I går, onsdag  25. august, var det meldt varierende vær og lite vind fra syd/sydvest, så vi tok en kort etappe til Islas Cíes, et lite naturparadis utenfor Ria de Vigo. Etter en time med småregn ble det klarere vær og etter hvert en fantastisk blå himmel og like flott solnedgang.

Islas Cíes består av flere små øyer med hvite strender og fuglefjell, en del av det er nasjonalpark, men delvis er øyene åpne for folkemassen: turister fra fastlandet kommer i løpet av dagen med fergene eller med båt. Strendene var nokså fulle om dagen, mens om kvelden ble det helt stille.

Islas Cíes, et naturparadis like utenfor Baiona

Vi lå utenfor den lille sandstripa som kobler Isla del Norte med Isla del Faro og ble vugget av bølgene. Skipperen installerte motoren på den nye jolla, men siden motoren ikke har vært i bruk på lenge, var den litt vanskelig og ville ikke gjøre jobben sin. Den fungerer bedre nå etter at Bengt fikset den med tålmodighet i flere timer både i går og i dag. Den har ikke gitt problemer før.

Oliven, ost og salami fra Galicia

Moralen er at vi ikke kom oss på land, men vi nøt en fantastisk ettermiddag og kveld på svai: snacks fra Galicia og en middag med hjemmelaget blekksprut og empanada med reker og blåskjell. Med god spansk vin. God stemning og flott solnedgang. Virkelig et hardt liv! 😀

I dag begynte det å blåse slik det var meldt (fra syd), så vi tok enda en kort etappe (ca. 8 nm) til Baiona. Det står vasking, proviantering og rengjøring på agendaen i dag, og Martin driver med matte og spansk. Håper vi får sett litt av Baiona i kveld og kanskje i morgen. Vi blir her en liten stund siden det fortsetter med motvind et par dager fremover, ifølge værmeldingen…

Her ligger også Maggie og en annen båt fra Oslo, den siste på svai. Hadde vært koselig å få selskap fra noen flere båter fra Norge… Litt ensomt med bare oss 🙂

Flere bilder her…/Vedi foto qui…

Baiona,  siamo quasi in Portogallo

Eccoci arrivati all’ultima città spagnola prima del confine con Portogallo: Baiona. Abbiamo visitato ormai quasi tutte le Rías, gli estuari, a sud di Cabo Finisterre. Un paesaggio quasi norvegese, con villaggetti di pescatori e mete turistiche.

Dopo Portosín, un posticino quieto e molto «genuino», siamo capitati a Sanxenxo (si legge Sangengio), una macchina turistica con baccano e un sacco di negozi e ristoranti, edifici squadrati di poco valore architettonico, ma una marina di alta qualità contornata di bar e negozi eleganti. Yacht per miliardi di euro ma anche yacht a vela come il nostro, di dimensioni più umane…

Poi ieri abbiamo fatto tappa alle isole Cíes (Islas Cíes), al largo della Ría de Vigo. Sono tre isolette. La maggior parte del territorio è inaccessibile al pubblico. Solo un paio di spiagge, bianche e bellissime, si possono visitare, oltre alle zone attigue e ad un campeggio. Purtroppo per problemi al motore fuoribordo del nostro tender, abbiamo rinunciato a visitare le isole, e sembra che lo skipper non ci voglia nemmeno tornare (sono a un’ora e mezza a nord di Baiona, mentre noi puntiamo a sud). Abbiamo trascorso un pomeriggio fantastico ancorati appena al largo della spiaggia Arena da Rodas, un istmo che collega le due isole principali dell’arcipelago. E mangiato il polpo gallego fatto da me, oltre all’empanada, un «pie» di gamberetti e cozze, comprato al supermercato a Portosín.

Una serata con un tramonto da ricordare, in relax totale. Queste giornate riposanti ci vogliono proprio!

Sunset at Islas Cíes

24. august: Sanxenxo

Etter en fantastisk dag på sjøen med lite vind er vi nå i Ria de Pontevedra i Sanxenxo. Et turiststed med masse liv, mye bebyggelse, mye musikk og folk, masse restauranter og butikker. Det motsatte enn rolige Portosin. Ikke helt etter min smak, men gutta likte det. Her er det en svæææær strand som er skapt for soling og bading. Veldig full av folk!

Marinaen er dyr, nesten 35 euro uten internett (2 euro for en time!). Så jeg skal være kort.

En dag i havn

Vi skulle dratt til Santiago de Compostela, men været var så ufyselig i dag tidlig – og skipperens høyre skulder så vond – at vi droppet planen og gikk inn for en laaang og deilig frokost med påfølgende chatting på Skype med venner og Cathrine. Utrolig hvor mye underholdning man får av å ha kontakt med vennene via elektroniske medier!

Vi har også endelig fått besøke det lokale supermarkedet, som har omtrent alt. Vi fant også blekksprut, dessverre i frossen pakning, men det blir noe pulpo gallego ut av det uansett, i båten, med den gode oljen vi har kjøpt her og pimiento dulce eller picante.

Martin gjør lekser, vi voksne jobber med litt av hvert og koser oss. Kanskje det blir en tur til Noya, innerst i fjorden i dag? Kun 6-7 kilometer unna, mulig å ta buss.

I mellomtiden har vinden økt, flagget er nesten blitt revet vekk, båtkalesjen ble satt på i går kveld og beskytter oss fra fuktigheten/regnet, i kastene har vi målt 19,8 sm. Ikke noe nytt for å være i Nord-Spania, når jeg tenker på det jeg leste på bloggene til Mango og Co. i 2008. Så trodde du at Nord-Spania bare er kos, varme og late seildager, har du tatt helt feil.

W la Spagna!

Incredibilmente bello essere di nuovo al caldo e ritrovare l’estate dopo averne vissuta un po’ in Olanda e averla scordata del tutto durante il nostro mese in Belgio e Inghilterra…

Ora siamo in Galizia: quattro giorni a La Coruña e ora a Portosin, un villaggio di pescatori a sud di Capo Finisterre. Dopo giorni indimenticabili a La Coruña, che è una città molto bella e affascinante, siamo in un posto piccolo piccolo e domani, dato il vento contrario, andiamo alla scoperta di Santiago de Compostela o per lo meno visiteremo Noya, un paesino simpatico nelle vicinanze.

Panchine d'autore a La Coruña: ideali per un jogger un po' stanco...

La Coruña (vedi foto qui) ci ha affascinato con il suo lungomare fantastico (vedi foto sotto) e un centro città di antichi edifici e viuzze piene di bar e ristorantini tipici. Ci siamo sollazzati di frutti di mare e pesce, mangiato jamon iberico e formaggio manchego. Gnam! Acquolina in bocca solo al pensiero.

Ci siamo portati dietro un prosciutto intero comprato in una jamoneria, dove vendevano prodotti tipici.

Sale marino cristallizzato sulle rocce decine di metri sopra il livello del mare...

E adesso a Portosin sentiamo la mancanza di questa città bellissima, con la sua notissima Torre di Ercole.

Abbiamo fatto giri di corsa e passeggiate lungo la costa di La Coruña, frastagliata e alta, affacciata sull’Atlantico… una vista indimenticabile.

Le rocce rosse sono disseminate di macchie bianche: sale marino cristallizzato. E questo molti metri sopra il livello del mare. Immagina che tempeste qui d’inverno! Che ondone! La città è protetta dal mare da una specie di muro, come se fosse una fortezza.

La tappa per venire qui a Portosin è stata impegnativa per la nebbia fittissima, ma è andata bene grazie agøi strumenti di navigazione a bordo: plotter con carte elettroniche con GPS e AIS (Automatic Identification System) + radar. E anche perchè lo skipper si è fatto due p…e così e aveva gli occhi stanchi ieri sera…

Arrivati qui però il paesaggio si è aperto di nuovo, la nebbia è scomparsa nel giro di pochi secondi. E la Ria in cui siamo (estuario) sembra un fiordo norvegese. Disseminato di spiagge bianche e con temperature molto più alte.

Ieri e oggi: ristorante! Polpo gallego o a la plancha… Insomma, stiamo facendo un viaggio anche culinario!

Ecco le foto della tappa degli ultimi due giorni, lungo la Costa de la Muerte.

Ria de Muros, un fiordo che ricorda quelli norvegesi!

Portosin, kjempefin

20. august: La Coruña-Corme. 35 nm.
21. august: Corme-Portosin, ca. 52 nm.

Se artikkel i SEILmagasinet om denne etappen.

Portosin: havna ved lavvann

Ja, nå ser det ut som om vi er kommet tilbake til Norge! Vi er i en fjord, en «ria», det vil si en elvemunning. Ria de Muros, heter det.
Vi reiste fra La Coruña den 20. august kl. 1230 med sterk vedmod. Byen falt virkelig i smak hos alle tre.

Vi har tatt med oss et minne fra La Coruña: Vi fant en jamoneria, «La Leonessa», 5 minutter å gå på veien til sentrum fra Marina Coruña. De solgte nydelige lokale produkter: alt fra vin, skinke, lomo, chorizo, brød og olje. Vi kjøpte en hel skinke og manchegoost og etter det har vi kost oss litt med gode «panini» og snacks med spanske delikatesser.

Vi hadde blant annet en kjempehyggelig kveld med båten Leahnis: Jannicke, Freddy og Leah (3 år 19. august). Lillejenta satt under dekk sammen med Martin og så på film: det var rørende å se dem sitte ved siden av hverandre i godt selskap.Martin tok godt vare på henne, hun så ut til å like Martin godt og vinket fra kaia da vi dro.

I La Coruña har vi for øvrig jogget og gått på tur sammen alle tre flere ganger, spasert i sentrum og kost oss virkelig på restauranter. Usigelig deilig. Det var nokså varmt, uten å overdrive. En bedre norsk sommer, liksom.

Corme, et hyggelig sted å ankre opp ved.

Seilasene de to siste dagene har vært litt shitty: La Coruña-Corme i motvind, til en forandring: lange rolige dønninger som etter hvert ble til bølger i 7-9 sekundmeter. Vi kom til Corme om kvelden og overnattet på svai i en fargerik solnedgang, foran en flott strand omringet med rødlige klipper. Folk spilte volleyball på stranda og like bak båten var det viveros, dvs. østersoppdrett. Flere små båter fra alle mulige land lå sammen med oss.

Dette var alt vi så av Cabo Finisterre!

I går (Corme-Portosin) var det tykk, tykk tåke nesten hele veien, så vi har sett null og niks av Cabo Finisterre. Den ble passert i medvind, men med så dårlig sikt at vi ikke turte å seile, for vi så baugen så vidt… Sukk. Plutselig, da vi svingte inn in fjorden her (Ria de Muros), åpnet et vidunderlig landskap seg: fjellete fjell, som Martin kaller dem (de er spisse som fjellene barn tegner), superblått/smaragdgrønt vann og nydelig blå himmel. Og små fiskesteder her og der, med strender overalt blant åsene og klippene. I går kveld fant vi oss en liten fiskerestaurant, for kjøleskapet her er nokså tom, den inneholder kun skinke og manchegoost, i praksis 😀

Så det ble enda en billig og nydelig fiskemiddag. Ikke verst å være i Spania! 😀

Guacamole laget av Martin... Kosestund i Portosin

Bilder fra turen kan du se her