Etter å ha savnet den koselige stemningen i La Coruña gjennom hele turen sydover, har vi endelig kommet til et nytt sted med sjel. Baiona er forholdsvis stor og preget av turisme: 11 000 innbyggere om vinteren, 45 000 om sommeren. Men byen er ikke bygget kun for turistene, som Sanxenxo (uff, det stedet falt virkelig ikke i smak!). Her er det masse lave, koselige bygg både ved strandpromenaden og i bakgatene. Disse er trange og stappfulle av restauranter og små butikker som selger dilldall: håndverksprodukter av den rareste sorten, blant annet hekser o.l…. Må finne ut hvorfor akkurat hekser!
Og du finner også deilige lokale produkter: vin, ost, salami, olje, skinke, urtelikør, etc….
Vi fikk tid til en tur i går kveld etter å ha brakt tøy til vask i en lokal «lavanderia», siden havna mangler maskiner. 15 euro for 5 kilo uten å stryke tøyet. Med andre ord. Vent til du kommer til neste havn! Ellers sprenger du reisebudsjettet.
Bayona Marina (33,43 euro per døgn for vår båt inkl. strøm, vann og internett) har veldig bra infrastruktur som bryggeanlegg, men både havnekontor og servicebygg er i brakker. Doene og dusjene er åpne til enhver tid, man trenger ikke kort for å få adgang, det vil si at hvem som helst kan poppe inn mens du står der naken og skifter… Hhhmm. Dusjene er helt OK, men langt fra engelsk standard, med dusj og do i ett rom… og der kostet det omtrent like mye som her. Dama ved havnekontoret var supersnakkesalig, det hørtes ut som om hun skulle fortelle om hele livet og slekta si til kunden før oss (nå forstår jeg mye spansk, som du skjønner). Det tok en evighet før vi ble ekspedert… på spansk. Hyggelig nok, stakkar. Hun forklarte i detalj hvor vaskeriet, supermarked og bokhandelen er. Så nok om det…
Et av de mest spennende momentene i land er å handle og se hva som selges her nede. Jeg får brukt spansken jeg har lært sammen med Martin og er storfornøyd med at han har tatt et språk jeg ikke kunne fra før.
Bokhandel? Ja, fordi vi trengte flere blyanter, siden det nå ikke bare er loggbokføring vi driver med, men også masse matte og spansk.

Spansk og matte faller i smak hos matrosen
Martin er godt i gang med skolen: han driver med ligninger for harde livet; i går satt han i timevis inne mens det småregnet og vi andre voksne drev med forskjellige ting. Han er ekstremt selvgående, vi foreldre hjelper til kun når han begynner å slite eller er usikker.
I går var det pappa sin tur å støtte skolegutten. Martin måtte le da skipperen gjorde seg ferdig med ligningen:
– Det var ikke mer enn det, sa pappa med non challance.
– Det var ikke mer enn det? Pappa, du er helt svett i panna, utbrøt Martin! Jeg måtte le meg ihjel mens jeg hørte på….
Om kvelden var det et must å ta en rusletur i smugene her i Baiona, som forresten er byen Columbus returnerte til fra Amerika med den store nyheten om det nye kontinentet. Her finner du en kopi av La Pinta, en av de tre «caravellas». Det skal vi ta en titt på i dag.
Blant de ulike restaurantene, som stort sett har sitteplass både inne (koselig innredning som minner om gamle kneiper) og ute (metallbord), valgte vi en av de som var mest upretensiøse og billige. Ren og pen, ordentlige stoler, lyrørlys (lite elegant), men mye folk allerede tidlig på kvelden. Det vil si klokka 21! Ja, fordi restaurantene i Spania åpner ikke før det og livet begynner å merkes først når vi går og legger oss! 😀
Vi spiste for 41 euro alle tre inkludert husets Condado-vin (litt tam, men god), friterte akkarringer (Calamares a la Romana), friterte små blekksprut (chipirones), pulpo gallego og stekte reker (gambas a la plancha). Nydelige ferske råvarer – for en slikk og ingenting. Det koster omtrent like mye å lage mat i båten, har vi funnet ut. Admiralen er veldig glad, som du forstår, siden en av mine største utfordringer på denne turen har vært… å lage mat! 😀 … Spesielt på Biscaya, på bølgene, ver det slett ikke lett, kan jeg love deg!
I dag skal jeg kose meg med kamera og vandre rundt i byen for å ta bilder. Så de kommer nok i løpet av dagen. Besøk oss igjen!
59.783199
10.471879