Seiling paa kryss i kuling: En opplevelse man kan laere av…


DSC_0023-79ENDELIG FREMME!
Det er rart aa plutselig kunne staa i baaten uten aa holde seg noe sted. Aa kunne sove dypt – uten lyder og bevegelser og sitte uten aa strekke et bein til side for aa holde balansen! Det var utrolig deilig aa omfavne seilervennene som hadde opplevd det samme som oss i gaar da vi kom frem! Ingen kan forstaa bedre enn dem hva vi har opplevd. Vi lo hoeyt i gaar kveld mens vi spiste fransk mat ute paa restaurant. Vi snakket om alle de komiske situasjonene vi hadde vært bort i, men jammen har det vaert oeyeblikk med skikkelig stress for noen av oss, saa det har ikke bare vaert morsomt!
Overseilingen til Bretagne fra Azorene tok 9 dager 3 timer og 30 minutter for Avventura, for det meste i motvind…Vel, vi hadde litt sloer en dag, men med lite vind, og saa de siste dagene begynte vindvinkelen aa bli bedre, 80-90 grader app….

Noen refleksjoner etter de siste dagene paa kryss i kuling:

ROEFFE FORHOLD
Atlanteren var siden torsdag 2.6, og spesielt siden fredag 3.6 ganske «irritert». Vaeret vi hadde disse siste dagene ble generert av et hoeytrykk, som vi seilte paa syd- og oestsiden av. Vindstyrken var i flere doegn mellom 22 og 33 knop, i to doegn stabilt mellom 24 og 31 knop. Mye stamping den foerste dagen med regelmessig kuling (fredag), saa litt bedre vind- og «boelgevinkel».
Saa mye sjoe mot oss har jeg aldri opplevd foer. I ARC-en 2006 var det enda mer vind, men vi hadde den med oss. Takk og pris at vi ikke fikk 4-5 meter svell som paa Atlanteren i ARC 2010, da stormen herjet litt lengre nord enn oss. Jeg synes de boelgene vi hadde – 3 meter da det blaaste mest – var mer enn store nok! Ulempen var at de er mer frekvente enn svell, saa det blir en litt annen opplevelse.

Boelgene var for oevrig rotete pga. endringer av vindretning, de slo med ordentlig kraft og skylte over dekk og cockpit utallige ganger. Det var lurt aa smoere lukepakningene med vaselin foer vi kastet loss. Vindskjermen mellom sprayhood og soltak har gjort cockpiten mer beskyttet enn normalt. Men sprayhooden er ikke helt tett, det har vi merket. Kan tenke meg at kryss i storm hadde betydd at hele sulamitten av stoff hadde blitt roesket ned, for aa snakke som skipperen!
Boelgene klarte aa infiltrere seg i cockpiten under sprayhooden flere ganger og skylte tauverket som ligger ved siden av leideren, saa det ble behov for rydding flere ganger. Vi tilrettela en livline festet paa haandtaket ved leideren, saa vi var aldri uten sikring i cockpiten. Viktig altsaa!

SEILFOERING
Den mest vindfulle tiden var natt til soendag 5.6; vinden holdt seg da mellom 14 og 16 sm nesten hele tiden og naadde maks styrke mellom 16 og 17 sm flere ganger. Vi har vaert ekstremt forsiktige med seilfoeringen (3 rev i begge seil, med veldig liten del av genoaen ute), det har gitt oss en noe lav fart (5,85 kn snitt SOG), men det positive var at ingenting ble skadet til tross for den sterke vinden. Autopiloten og roret ble spart, baaten var i balanse. Den siste natta foreslo matrosen og admiralen aa rulle ut litt mer av genoaen, siden vinden hadde loeyet litt (10-12 sm). Det ga kjempefin fart paa 6,5-7 knop og taalte kastene i 14-15 sm godt, men det ga da selvfoelgelig litt mer giring, saa tross alt var det greit aa vaere forsiktig i det store og det hele, siden opplevelsen varte i flere doegn.

MILJOE OM BORD
Under dekk er det lett aa slaa seg eller aa bli brent av kokende vann naar vinden er saa sterk og boelgene gjoer livet vanskelig. Banale ting som det aa drikke en suppe, en te eller aa gaa paa do, kan foere til skader. Lager man mat, boer man unngaa for mye varm vaeske i koppen/skaalen, for den skyller over veldg lett (thermoskopper med lokk er lurt å ha). Samtidig er det ikke noe bedre enn en suppe naar det er kaldt ute. Vi bruker mye de svenske suppene «Varma koppen» (Tilsvarenede «Rett i koppen» fra Toro). I England finnes Coup a Soup og andre merker, i Spania fant vi «Sopa instant», men det har vaert omtrent umulig aa finne slike supper i andre land, saa ta med en god forsyning med deg.
Det aa reve i tide har gitt en god stemning om bord hele tiden, saa vi har opplevd disse dagene paa skjeve som rolige og har kunnet slappe av, sove og spise uten aa stresse for mye.

DSC_0108-35

Fantastisk å få besøk av en liten fugl etter mange dager i høye bølger og kuling!

Vi hadde med oss mye mat som er lett aa lage: sandwicher og en selvlagd kyllinggryte (forberedt paa forhaand) med ingredienser fra flere av landene vi har besoekt, masse nudler kjoept i Karibien og Real Turmat, som vaar seilervenn Morten Wichstroem ga oss som gave da vi forlot Norge. Det smakte kjempegodt! I tillegg har vi spist Digestive kjeks, varm kakao (Nestle` med smaa marshmellows og Swiss Miss, begge kjoept i Karibien, er kjempegode merker), italienske crackers (nam!), sjokolade og energibarer. Alt bidrar til aa gi energi i smaa porsjoner av gangen. Det aa kunne spise godt og regelmessig er virkelig viktig naar man seiler med mye vind i flere doegn.
Sjoekoeya i salongen var det beste stedet aa sove paa, Ole Jakob paa Jazz sov paa doerken i salongen (ogsaa et godt sted aa sove paa). I akterlugaren satte vi sofaputa som ikke ble brukt i salongen og tilrettela et godt sted aa ligge paa. Men her er det mange lyder fra ror, autopilot og vinsjer, saa oerepropper anbefales. Dem brukte vi ogsaa i salongen. Forpiggen kan man bare glemme naar man seiler paa kryss. Der ville man ligge i lufta halvparten av tiden.

GULL VERDT
Hadde vi ikke hatt en god autopilot de siste dagene, hadde dette blitt til en utmattende affaere. Det er bare aa proeve aa staa og styre i en cockpit som er usatt for braa og uforutsigelige bevegelser hele tiden. Det var nok for min del aa styre for haand da vi revet. Tenk spesielt i den bekmoerke natta med taake, med sjoevann som pisker rett imot og kald temperatur… Fysj og fysj og fy, skikkelig ufyselig! Raymarine SPX 10 med rategyro har vist seg aa fungere utrolig bra… takk Carlos!
En god autopilot er verdt mye mer enn pengeverdien den koster: Den har gitt oss komfortable kaar under hele turen og styrt presist uten aa streike en eneste gang.
Det samme kan man si om AIS-en, som har gitt oss mulighet for aa identifisere skip og fiskefartoey paa kollisjonskurs, kalle dem opp og bli enige med dem om kursendringer. Stort sett styrer skip gjerne unna deg hvis du presiserer at du er under seil. Det har alltid vaert en hyggelig opplevelse aa kalle opp skip.
Ogsaa radaren: utrolig bra aa ha, den visualiserer baade regnbyger og fartoey som ikke har AIS-sender. Gull verdt.

Et lite besøk i kirken i Camaret for å takke vår administrerende direktør der oppe for at det gikk så bra med oss 🙂

Saa kan vi takke de hoeyere maktene for at alt gikk bra og takke hverandre for innsatsen. Sjoeen har en unik egenskap: Den fremkaller morsfoelese ogsaa i gutter, har jeg opplevd! 😀 Saa da kan man vel si, som Paal Bratbak paa Madonna: «Saa lenge det er hav er det haap». Han tenkte sikkert paa noe annet med det da, selvfoelgelig, hi hi, 😉 men ordene passer fint ogsaa i denne sammenheng.
Vi tenker naa paa ferien neste aar: blir det bobil tro? 😀 Sykkelferie? Fjellvandring hjemme i Alpene?? Hmmmm… Det blir nok seiltur igjen, suget kommer tilbake! 🙂