Kjære venner, tusen takk!


I går ble det valfart til båten: maaaange venner og slektninger (også bestemor, så koselig 🙂 )kom på besøk og gjorde dagen til en neverending fest.
Mange flotte gaver og en veldig hyggelig stund, masse » vær forsiktig» og «ta vare på hverandre».
Vi skal prøve å overholde fartsgrensene!! 😀
Først måtte jeg få min dose med rengjøring hjemme selvfølgelig. Kjøleskapet og dusjen sto igjen og ble skinnende etter min innsats.
Tiden gikk så fort i går at det ikke ble anledning til å ta avskjed med hjemme vårt en gang og vi spiste ikke middag (to pølser) før kl. 2230 sammen med Per, vår venn som skal seile ARC sammen med oss. Og – som en verdig avslutning på denne intense dagen – fikk vi en morsom e-post fra LINA 4 (Arne Inglingstad, på tur mot Norge i den Engelske kanale) som ønsker oss lykke til og gir oss gode råd + tok vi en lang prat på Skype med Ulf og Wenche fra FRYD (Alta) som nå er i Tromsø og reiser sydover. Kjempekoselig. Vi gleder oss veldig til å treffe dem!

Nå kaster vi loss snart. Sola skinner og vinden blåser fra nord og vi reiser SYDOVER!!! 😀
Utrolig men sant! Au revoir…

Reklamer

Billige telefonsamtaler med din familie


Du kan ringe gratis med Skype hvis den du ringer til har en Skype-konto. Du kan ellers kjøpe kreditt og ringe til ett land. Vår løsning ble følgende: Vi tegnet et abonnement som koster 49,90 kroner i måneden for å ringe ubegrenset til en hvilken som helst fasttelefon i hele Europa. Betaler du på forhånd for 12 måneder, får du 15 % rabatt. Dette passer oss helt utmerket! Nå kan jeg ringe til min familie i Italia uten å bruke en formue… 😀

Ultime ore a casa…


In effetti a casa proprio non siamo, dato che ormai da due notti dormiamo in barca e siamo a casa solo per pulire e sgomberare.

Il sonno e il tempo sono stati un dono raro ultimamente. Il vento soffia nel generatore eolico e svisch…. eccomi ad occhi aperti nel letto a pensare ai dettagli delle cose da fare. (Tra l’altro devo installare il telefono satellitare sul PC per poter ricevere le previsioni del tempo e mail varie anche sull’oceano). E i minuti vengono ingoiati dalla voragine di varie cose da sbrigare.

Avventura è pesantuccia, e non mi ci raccapezzo più… Non è la stessa barca di sempre, così carica com’è… piena di attrezzi, indumenti, attrezzatura da sub, medicine, macchine fotografiche, videocamere, Mac/PC. C’è pure del buon vino, naturalmente. 😀

Oggi è la giornata degli adii con gli amici velisti qui in marina, ma anche l’ultima occasione per fare un’ultima fantastica doccia e dare un’occhiata alla casa che non è mai stata in così perfetto ordine. Splendente e profumata, con il prato rasato e i mobili del giardino sul fiordo oliati di recente e pronti per essere usati… E noi ce ne andiamo!!! Sigh! (Vedi foto della zona in cui viviamo qui)

Questo periodo di preparativi è stato così stanchevole e stressante che ho perso di vista l’obiettivo supemo di questo viaggio e che da ora in poi assorbirà tutti i nostri pensieri: godersi la vita mentre la si ha…

Båtvedlikehold på Canariøyene


Jeg formidler dette nyttige tipset fra Jan Morten Ruud på Ronja, som deltok i ARC 2009 og seiler nå i Middelhavet:

Hei Langturseilere 🙂

Dette er skipper på Ronja, som for tiden er i Stillehavet (Tonga).
Vi var med i ARC 2009, og hadde en fantastisk tid – det kommer dere til å få også.
Vi er nå med i World ARC 2010-2011, og jeg hører på ARC mennskene at de har et enormt spennende program til dere i Las Palmas og siden St. Lucia.

Men, årsaken til at jeg skriver til dere er en egen erfaring som vi hadde på vei ned. Vi hadde en del saker (store og små ting) som vi ville ha gjort med båten, men lurte på hvor vi kunne få gjort til en bra pris og kvalitet. Til slutt (ved en ren tilfeldighet) så fant vi Henning Krutzkamp som eier og driver Waterline Yachtservice på Lanzarote. Dette selskapet var helt fantastisk, og har enorm kompetanse innen seil, rigging, generatorer, motorer, watermakere …. Vi var flere fra ARC2009 som havnet hit, og var meget fornøyd. Og, Henning er en langturseiler selv, så han vet hva det dreier seg om.

Så – har dere noe dere skulle ha gjort på veien ned så kan vi på det varmeste anbefale Waterline Yachtservice.

Waterline Yachtservice er lokalisert på Lanzarote, Playa Blanca som ligger rett ved siden av Marina Rubicon.
Marina Rubicon er den fineste marinen vi har vært på så langt – restauranter, barer, svømmebasseng, …. og utmerkede muligheter for å få fikset noe på båten.

Henning kan kontaktes på mail@waterlineyachtservice.com

Ha en strålende tur nedover til Las Palmas, det er en kjempefin tur og er nesten like spennende som selve ARCen.

mvh Jan Morten
SY Ronja
www.ronjasailing.no

Tempo degli addii


Non se ne può più… Ho descritto la rotta che faremo almeno cento volte ultimamente – e ripetuto le stesse frasi con tutti i colleghi, gli amici e i conoscenti:
«Sì, che emozione, chissà come andrà… Ci rivediamo l’anno prossimo… Incrociamo le dita, speriamo bene… Sì, certo non vediamo l’ora di partire… Bello, sì, un anno di ferie… Il sogno di tanti.»
Ancora tre giorni di bacini sulle guance e di ripetizioni e poi si parte! 😀

Incredibile pensare che proprio io, una sciatrice, mi ritrovi su una barca per un anno. Io che alla vista dello scafo della nostra prima barca, «Il Sogno», avevo presagi di morte e pensavo alla vela come ad un incubo. Destino ironico!

Dopo 7 biblici anni di vela, quest’anno ci apprestiamo a vivere il nostro ottavo anno su una barca a propulsione eolica 🙂 – e lo vivremo sulle onde 24/7, per lo più!

Da bambina non ci avrei mai creduto. Ma quando penso a come mi piaceva il mare da piccola, non mi sorprende poi tanto. Mi ricordo che a vedere gli spazzaneve a forma di prua lasciati accanto alla strada presso il Goglio a Gromo a fine inverno, ci andavo in mezzo e sognavo di essere su una barca! E quando visitavamo la nostra nonna paterna a Chiavari, il viaggio in treno attraverso i tunnel della Liguria era come un miracolo: nel buio del tunnel, immersa nel rumore del vagone sui binari, improvvisamente venivo abbagliata dallo splendore e dall’estensione turchese, infinita e solare del Mar Tirreno. Una gioia, un calore e una luce immensa nel cuore di una bambina abituata alle fredde nebbie di Milano e alle nevi delle Alpi.

Adesso abito qui, in questo paradiso sul fiordo di Oslo. Un posto che ho amato a prima vista. Il 27 giugno 1986, ore 22:30: arrivata a Nordstrand, Oslo, per la prima volta, vedo il tramonto sul fiordo, una festa di colori rosa e azzurro pastello, le silhouette nere dei pini contro luce, come nei quadri di Edvard Munch. E i gabbiani nell’aria, con un mare che luccica tranquillo e la gente che ride e si gode il sole. L’estate norvegese è indicibilmente vitale. E il paesaggio che lasceremo il 20 giugno mi resterà dentro nel cuore per tutto il viaggio. Ogni volta che torno a casa qui ad Asker è una festa, al contrario di ciò che vivevo da piccola al mio ritorno a  casa a Milano dopo i fine settimana a Gromo. Allora erano pianti, da bambina. E mogia rassegnazione da adulta. Mi ero riproposta di lasciare la città per un posto nella natura, e ci sono riuscita. Quello era il mio sogno, e si è già realizzato!
Ergo: Vado a fare questo giro con mio marito perchè lui lo ha sognato per anni e mi ha contagiato. Il merito, dunque, è suo! A me, comunque sia, piace l’avventura, ecco il perchè di questo viaggio. Non voglio lasciar passare la vita senza provare le sensazioni che mi sta offrendo così sfacciatamente, su un vassoio d’argento. Questa sfida andava accettata! Per vivere la vita intensamente, non si può far altro che superare i propri limiti – continuamente. Quante cose meravigliose si perdono se non si ha il coraggio di farlo!

Avskjedstid


Høytidelig den ene dagen, uformell den andre, vennlig den tredje, kald og følelsesløs den fjerde… og i enkelte tilfeller ingen avskjed i det hele tatt. Det er også deilig, faktisk! Jeg liker ikke kunstig høytidelige avskjedsopplegg.

Nå har jeg opplevd alle typer avskjed; har beskrevet turen utallige ganger, fått mange klemmer, både fysisk og via telefon, for eksempel fra min kollega Wenche i kveld (så koselig!). Fått en vidunderlig bukett fra mine kolleger på kommunikasjon og mange hyggelige telefoner fra folk som er litt bekymret. Noen har jeg aldri sett eller hørt i mitt liv, som personen som snakket med meg i telefonen i dag, en hyggelig dame fra Martina Hansen, en regnskapsansatt. – God tur, jeg skal lese Budstikka, sa hun!
Budstikka? Neeei! Så store er vi vel ikke? Dette er en banal tur til og fra Karibien, som mange seilere tar hvert år. Over 50 båter fra Norge er på langtur i år! Ikke noe å skrive hjem om, føler jeg. Men for de fleste vannlige, dødelige menneskene virker dette ganske skremmende, og jeg føler selv at det som venter, ikke bare er fryd og gamme… For meg er ikke dette så banalt!

Den første båten vår het «Il Sogno» (Drømmen): det var skipperen som kalte den slik. Jeg var 100 % landkrabbe da, og tenkte: Drøm? Dette blir vel et mareritt! Synet av det skroget kommuniserte nemlig dødstanker. Tanken på store bølger og vind for meg som kom rett fra Alpene og hadde sett havet kun 3 uker i sommerferien hvert år bare da jeg var barn, var ikke helt betryggende. Etter noen år med både fantastiske dager under seil og noen få øyeblikk med stramme kjever, har jeg lært å like sjøen og kjenner ekte glede ved å være på havet. Jeg tror jeg er blitt venner med bølgene! 😀 De store Atlanterhavsbølgene, svære som fjell. Og også de hissige bølgene i Skagerrak og Kattegat. Man kunne nesten skrive en avhandling om alle typer bølger i alle typer hav. For meg får de menneskelige trekk.

Avskjedene tar ennå ikke slutt. Og jeg skulle øsnke vi fikk noen «vi ses snart igjen»-hilsener. Vi får det kanskje av Per og Inger, som kommer i morgen til middag (de seiler ARC-en sammen med oss). Og av våre venner Gunhild og Ivar Kongevold, som trolig kommer på besøk i Karibien. Kanskje også av Mariann og Trond fra SY OCCASIONE, som seiler av gårde i midten av juli. Vi gleder oss skikkelig til å treffe dem på sjøen, mange nautiske mil tyngre!

Avskjedstid er en fin tid. Jeg nyter den fullt ut. Jeg nøt å gå i gatene på Ski i dag, på vei til og fra bilvask. Inne i Storsenteret, blant en flust av varer i alle mulige farger. Fobrukersamfunnets tenpel de luxe! Så glad for at jeg snart tar litt avstand fra kjøpehysteriet. Tankene mine var et helt annet sted mens jeg gikk på senteret i dag, for å «drepe ventetiden» (bilen ble vasket imens)… Jeg trengte absolutt ingenting, vi har jo det meste, det eneste vi savner er faktisk kun tid til hverandre – og opplevelser. En tørst som nå kanksje vil slukkes i en stund. I går ble jeg intervjuet selv – av SEILmagsinet! Så spesielt å være på den andre siden av notatblokka! Og så koselig å kunne dele noen tanker om seiling med en annen seiler! (Per Ole Ranberg). Jeg håper han vil komme på besøk i Las Palmas.

Tid for avskjed: høytidelig blir det uansett – uten å arrangere noe spesielt, ikke noe annet enn å ta imot vennene på brygga og prate i vei. Å åpne en flaske sjampis og smågrine litt.  Og så føle vinden i håret og endelig «chille», roe ned og kanskje lese – selv om jeg tror at det eneste jeg vil være i stand til å gjøre i båten, er å puste dypt, se meg rundt og se min kjære Oslofjord, «badekaret», i all sin prakt (forhåpentligvis). Brisen som blåser oss av sted, eller motoren som sleper oss sydover. Tankene frie til å vandre fra avskjedsminnene til fremtidsfantasier. Frihet! Det blir jammen deilig! 😀

Skolen for barn på langtur


Oppfølgingen av Martin med hensyn til skole mens vi er på tur ble gjenstand for samtaler i går med rektor på Vollen ungdomsskole, Solveig Lundeberg, som for øvrig er medlem i Asker Seilforening og leser SEILmagasinet! 😀

Hun var svært positiv til reisen. Martin vil meldes ut av skolen og vil meldes inn igjen og gå i samme klasse etter turen.
Han skal skrive på sin blogg og sende linker til klassen og til rektor, som vil publisere det på skolens websider. Dette må være veldig motiverende og på en måte ganske forpliktende for vår matros.
Ellers skal han rekvirere bøkene han trenger på biblioteket torsdag 17.6 og fikk i går en kokebok av fetter Håvard, som går på samme skole i 9. klasse i år.

I slutten av semestrene vil Martin forhåpentligvis kunne ta tentamen i enkelte fag.
Vi foreldre er ansvarlige for hans utdanning mens vi er på tur. Vi må derfor sørge for at han noenlunde følger planene og lærer mens vi er på vei. Martin er såpass smart og ærgjerrig at han ikke vil bli akterutseilt, så det hele virker ikke helt uoverkommelig, bare man holder fokus på det å utvikle seg systematisk og lære.

Mattelærer Ørjan Sunde tilbød sin hjelp til Martin mens vi er på tur. 🙂 Veldig hyggelig. Dette er en person som har etterlatt dype spor hos Martin, han har klart å formidle entusiasmen for faget, ikke bare kompetanse. Det er takket være ham gutten liker matematikk og naturfag så godt. Ikke verst!