Marina Rubicón – Priser og info


Marina Rubicón ligger i Playa Blanca, kun 20 minutter gange fra sentrum, mellom byen og playa del Papagayo.

Marina Rubicón sett fra landsbyens utsiktspunkt. (Øst)

For en båt mellom 10 og 13 meter koster det 23,63 euro per dag inkl. skatter å ligge her i 2010.
ARC-rabatt 15 % trekkes fra denne prisen (det blir 20,08 euro per dag for oss)

Ligger båten her i minst 90 dager får du 22 % rabatt.
For 180 dager 32 % rabatt.
(man kan ikke få både langstidsrabatt og ARC rabatt. I tilfelle langtidsrabatt blir ARC rabatt kun 5%).

Gode muligheter til service og reparasjon i marinaen, de har en flott og sterk kran som tar opp store båter (90 tonn).

For å løfte båten tar de litt i overkant av 245 euro og man betaler 30 euro per dag for å ligge på land i en veldig solid krybbe.
På disse prisene får ARC-deltakere 5 % rabatt.

Mer info på www.marinarubicon.com.

En 90-tonnskran til disp

Reklamer

Vedlikeholdshelg i Marina Rubicón


8.-10.10.10

Skipperen fortjente absolutt en øl etter en lang dag med engasjert arbeid under båten.

Avventura ble løftet på land fredag 8.10, spylt av marinapersonalet like etterpå og så rengjort ytterligere av skipperen.

I går kveld (lørdag 9.10) ble hun stoffet og vokset.

I dag, søndag 10.10 kl. 1300, er hun som ny.
I formiddag gjensto det bare å vokse og polere litt. I cokpiten vil jeg og Martin vokse og polere når hun blir satt igjen i sjøen i morgen. Hun blir kjærtegnet i mens 🙂

Vi er glade i vår båt, skipperen vedlikeholder den jevnlig, og hun har foreløpig ikke latt oss i stikken.

Det selvpolerende bunnstoffet han påførte skroget i mai (Seajet Shogun 033), er helt vidunderlig. Det var nesten ikke noe groe i det hele tatt, det var nok med en rask runde med høytrykkspyling under og rundt vannlinja. På vannlinja ble det rengjøring med cleaning gel fra Hempel.

Tre lag med voks fra Hempel (Nanotech) påført i mai har gjort rengjøringen veldig lett, avslører skipperen. Han står for hele arbeidet.

Propellen var også helt ren etter spylingen; den fikk ny anode og ble dekket med sprittusj av Martin og meg… Det var bare kosejobb 🙂 Og skipperen smurte den med vannfast fett i midten. En ting vi lurer på er hvor man kan få tak i sprittusj. I Norge selges de ikke lenger. Noen som vet?

 

Propellen er signert Martin, Stefania & Bengt-Arild

 

Oljen på girkassa ble også byttet: 2 liter. Sist gang vi gjorde dette, var det mai.

Båtutstyrsbutikken her i marinaen er ikke noe å skryte av når det gjelder utvalg. Hempel og poleringsduk har de ikke.

Ellers har de dårlig med det meste: vi var ute etter en krok for å feste tau til ankerkjettingen: ingenting.
Ny pumpe til båtens vannsystem? NIKS!
Men de har en del utstyr for jolleseilere, siden seilmiljøet her er ganske aktivt. Nesten hver dag er et noen unge og mindre unge som trener med optimist eller laser.

Likevel… Det er litt skuffende når butikken er plassert i en marina som er den beste på hele øygruppen og sannsynligvis på hele jordomseilingen frem til Tonga, hvis man skal tro Jan Morten Ruud på RONJA, som anbefalte Rubicón via epost da han befant seg i Stillehavet.

Vel å merke nevnte han Waterline Yachtservices og Henning Krützkamp som et godt sted å få veldikeholdt båten på, siden Henning har seilt på langtur før og kan det meste. Men de holder til i Playa Blanca, og vi trengte ikke så mye hjelp egentlig, ettersom skipperen gjør all jobb selv. Motoren ble vedlikeholdt kontinuerlig på vei hit og funker fint. Waterline Yachtservices får for øvrig ikke tillatelse til å utføre jobb her i Marina Rubicón – av konkurransemessige grunner.

Vi føler nå at båten trenger riggsjekk før havseilasen over dammen, det skal gjøres i Las Palmas.

 

Avventura med ny makeup 🙂

 

Mamma! Sono a Brighton! :-)))


Beach Promenade and Brighton Pier

Scusate se questo «post» vi sembrerà un po’ troppo personale, ma me lo devo consentire. La me mama qui a Brighton è di casa!

La sua voce al telefono quando le ho detto che saremmo venuti qui, ha cambiato improvvisamente tono. L’interesse da 0,5 è salito a 100! 🙂
A 26 anni la sciura Angela Miceli (futura Righetti) si prese un anno libero dal lavoro e dal murùs, incoraggiata dall’allora fidanzato Gianmaria, e se ne venne qui a fare l’au pair per studiare l’inglese. E Cambridge Proficiency fu. Quando ritornò in Italia poteva lavorare come interprete, anzichè come grafica pubblicitaria. E il Gianmaria era tutto contento, con sorriso a 32 denti da Paperon de’ Paperoni… (Pensava ad un introito maggiore, lui)

Ora è il mio turno di fare passeggiate sul lungo mare e al Pier, il famoso molo di Brighton in centro città, pieno di negozi, ristoranti e persino con un luna park! Il posto che intendo visitare in effetti è il fascinoso Pavillion, eretto dal principe di Galles e futuro re Giorgio IV, che con la sua cara Miss Fitzherbert se la spassò di brutto qui a Brighton in gioventù!

Ieri la giornata è volata per cose banali come lavarsi e colorare i capelli, andare dal dutùr, (niente di grave), fare da mangiare e riposare. Abbiamo vissuto la città come gente del posto, prendendo bus a due piani (che forti!) e taxi… e chiacchierando coi locali, il che non è poi male!

Oggi faremo i turisti disperati. Abiamo deciso di spostarci domani per poter scoprire le bellezze Brighton e andare un pochino più a fondo. … E cara mama, te telefone piö tarde e te cunte sö töt 😀

Intanto puoi vedere le foto fatte a Brighton ieri…

26. juli: Dover-Brighton


Beachy Head and the lighthouse

Enda en dag med motvind, ikke så mye, men nok til å tvinge oss til å bruke jerngenua i tillegg til seilene igjen. 10 timer for å tilbakelegge 65 nm, i motvind og delvis motstrøm.
Det var ikke i tråd med værmeldingen, som ga for det meste nordvestlig bris. Men vi kan ikke klage, for det ble enda en dag med bris opp til maks litt over 9 sm, dermed bare kos. 🙂

Men seilasen bød på flere spenningsmomenter. Rundt kappene (Dungeness og Beachy Head) er strømmen og turbulensen i vannet sterkere, vinden skifter retning og øker og er litt forutsigelig.

På Dungeness er det for øvrig en silhouette man ser i det fjerne. Jeg trodde det var et slott, men det er et atomkraftverk! Jeg styrte under seil rundt Dungeness. Vi skjønte like etter kappet at utslippet fra kraftverket kan skape problemer for fritidsbåter. Det står på kartet, men vi hadde ikke sett det. Strømmen satt veldig mye allerede uten å få utslippene i tillegg. Veldig greit å ikke å oppleve det…

Og så er seilasene i England alltid en blanding av sol og skyer. Truende mørke skyer som man ikke kan forvente annet enn «gusts» av, det vil si de vindbygene som ble lovet av værmeldingen på metoffice.co.uk og BBC. Så vi ventet på de 15-17 sm-vindbygene, men de kom aldri! Vi slapp unna med en liten duskregn av en dusj like før vi kom frem til Brighton. Ellers fikk vi overskyet med glimt av sol innimellom.

Rundt Beachy Head, det flotte kappet like før Brighton og like etter Eastbourne, fikk vi fint vær og mulighet for å beskue de nydelige hvite klippene på nokså nært hold. For nært kan man ikke, fordi bølgene bryter og det er farlig.
Strøm og tidevann preger seilerlivet her i kanalen. Det er et mas. Hver dag må vi planlegge start og ankomst avhengig av ikke bare vind som er meldt, men også strøm. I går hadde vi alt fra 4 til 8 knops fart, alt etter hvor mye medstrøm eller motstrøm vi hadde.

Brighton fikk vi så vidt sett (jeg måtte en rask tur hos legen, som tok en god del av dagen). Vi skimtet den flotte Pavillion, Brighton Pier og så oss rundt i sentrum, tok dobbeltdekker og nøt byen «ovenfra» 🙂

Marinaen er veldig stor og lite koselig, men utrolig godt utstyrt. Havneavgiten øker jo lengre vest man går. Her i Brighton ble det 29-30 pund, uten internett, men kafeene rundt omkring har fri WiFi og med Digital Yachts-antenna har vi klart (ved høyvann) å få inn noen gratis nettverk. Strøm og vann er inludert. Dusjene er de reneste vi hittil har opplevd: dusj, do og vask i ett for hver besøker, og en rengjøringsjente som går rundt og vasker hele tiden. Veldig deilig. Marinaen er ca. 2 km fra sentrum, en fin spasertur. Det er også buss, både gratis og ikke gratis.

Cathrine og Martin lager muffins

Martin og Cathrine slappet litt av for seg selv  i dag og gikk på tur mens skipper og admiral var hos legen. Og i kveld har de bakt veldig gode muffins. I Dover kjøpte Martin en fin engelsk oppskriftsbok med 100 helsebringende matvarer og like mange oppskrifter. Så de hentet en oppskrift fra boka og gjorde oss en overraskelse. 😀

Cathrine har veldig god innflytelse på Martin med sine sunne prinsipper og fornuftig holdning. Det er veldig koselig å ha henne med på tur. Vi vil savne henne når hun drar hjem igjen.

Mellom Brighton og Dover likte vi Dover bedre, men vi er fristet til å utsette reisen videre (Portsmouth) med en dag. Vi får se hva morgendagen bringer…

Se flere bilder her…

Se bilder fra vår andre dag i Dover

Muffins!

La dolce vita a Dover


Siamo qui da due giorni, dopo una stupenda traversata dello stretto tra Dunkeque. Il porto di Dover impressiona. Enorme e ben organizzato, antico e un po’ malandato, ma che opera! Ci sono tre marine, due chiuse e un ponte da sollevare per entrare nei vari bacini.

Ieri abbiamo visitato il famoso castello di Dover, eretto da Enrico II nel 1198 e ampliato nei secoli a venire. Fantastico. Vi si trovano persino resti dell’epoca romana: un faro, ancora ben conservato.

Abbiamo fatto il giro dei tunnel che sono stati usati durante l’evacuazione di Dunkerque (Operation Dynamo) a fine maggio del 1940. 338 mila soldati alleati sono stati trasferiti a Dover sotto pressione delle truppe tedesche che avevano rotto la linea Maginot. Un’intera citta’ (scusate l’apostrofo, ma non trovo gli accenti su questa tastiera) li ha dovuti aiutare. I bambini son stati i primi a venir traslocati (in Galles!) e i tunnel, che sono costruiti nel calcare dei famosi «cliffs», sono stati usati per combattere la guerra: abbiamo visto un ospedale, una  sala operativa per i generali, un dormitorio, cucina e mensa, persino un gabinetto, l’unico locale con finestrella con vista sul porto. Tutti i soldati volevano andare in bagno per poter vedere la luce del sole e il mare!

Dopo il nostro tour storico ci siamo fatti fish & chips e un giretto al pub, The Eight Bells». E anche una passeggiata sul lungomare, che costeggia il porto. Probabilmente disegnato da un’abile architetto urbanista: si e’ ispirato alle rocce bianche che si vedono in lontananza. Molto originale.

Sole e caldo, andiamo in giro in maniche e pantaloni corti. Non male per un’estate inglese…

Le foto per ora mancano perch’e non abbiamo internet a bordo. Scrivo dalla capitaneria di porto su un computer con uno schermo dell’era caledonica e una tastiera con due dita di polvere, e naturalmente inglese! 🙂

Dover ci sta piacendo, forse restiamo qui anche oggi.

Dover er topp!


Dover havn ved lavvann

Jeg må revidere min mening om Dover havn. Enorm og imponerende, og – når man tenker på størrelsen – ganske bra organisert. Det er tre marinaer, to bak slusene (Granville og Wellington Docks) og en tidal harbour, med access 24/7.

Sentrum er like ved. Over løftebroa og nordover kommer du til «sea front», en fantastisk strandpromenade som vender mot en grusstrand langs den såkalte «outer harbour». Her var det en svømmekonkurranse på gang i går og i dag! Folk som svømte i flere mil!

Stranda er veldig fin (men du får vondt i beina pga. steinene) og like bak ser man gamle aerverdige bygg og hoteller. En moderne promenade med en innredning som sikkert er tegnet av en dyktig landskapsarkitekt. Han hentet inspirasjon i de hvite klippene. (Bilder kommer når vi får internett i båten).

Vi besøkte Dover Castle i dag. Cirka en halv time-40 minutter å gå fra båten og opp til åsen som dominerer havna. Et historisk sted som du får frysninger i ryggen av.
Bygget i 1198 av Henry II på et romersk sted (et gammelt romersk fyr finnes fortsatt!) og brukt i mange århundre som forsvarsfestning. En viktig rolle under flere kriger, spesielt i begynnelsen av første verdenskrig (slutten av mai 1940), da Dunkerque, etter ordre fra general B. Ramsey, ble evakuert og så godt som 338 000 belgiske, franske og britiske allierte soldater måtte evakueres fra Dunkerque og hit. (Operation Dynamo).

En hel by (Dover) måtte flyttes for å gi plass til soldatene! Først og fremst barna, som ble flyttet til Wales. Helt sinnsykt! Og hele befolkningen hjalp soldatene. De lange tunnellene (jeg tror det er 5 kilometer i alt) som er bygget inne i kalksteinen bak de berømte hvite klippene, ga husly til tusenvis av soldater og ble brukt til og med som sykehus, som kommunikasjonssenter, som operasjonsrom for generalene (imponerende!) og mye annet. Vi så en morsom detalj: en do med vindu inne i tunnellene. Fantastisk utsikt fra klippene fra en do! 😀 Ikke rart at alle soldatene ville gå på do, midt i et mørkt liv i tunellene.

Beach promenade

I dag, etter slottsbesøket, måtte det bli fish & chips og en rask tur på «The Eight Bells» Freehouse, en slags pub og restaurant i sentrum med mye godt å drikke: Guinness på skipperen og… Nelson’s Blood (Brown ale) på admiralen…
– It’s quite strong this ale, sa kellneren da han ga meg en liten smaksprøve i et likørglass. Disse ølene er litt tamme i forhold til Leffe, og spesielt i forhold til grappa, som var drikken jeg fikk av faren min som premie da vi kom på en topp da jeg var barn 😀 Ha ha… (egentlig aesj! jeg tørstet etter vann jo! det var galskap!). Vi pleide å gå mye i fjellet sammen i Alpene i min ungdom…  Mens nå er det kun sjøliv det gjelder. Hvem kunne forestilt seg det!

I morgen får vi se hvor vinden vil bringe oss. Trolig motvind. 😦 Kanskje Hastings, enda et historisk sted!

Se bilder av Dover her

Nelsons Blood

En tur i Oostende – Un giretto a Ostenda


Ostende Center: Modern buildings all around the few old ones.

Navnet Oostende kommer fra at dette i middelalderen var den østligste spissen (enden) av en øy, Testrep, mellom sjøen og en strandinnsjø.  Senere ble en ny Oostende bygget og fikk bystatus i 1265. Byen måtte beskyttes av diker.

Oostende ble beleiret av spanjolene i 1601-04 i en 80-årskrig da Spanja kjempet for å erobre Nederland. Det ble et blodbad, 60 000 spanjoler og 20 000 nederlendere mistet livet, og Spanja klarte til slutt å vinne. Byen ble fortsatt preget av slåssing senere i løpet av krigen. De nederlandske opprørerne (Geuzen) ville ikke gi seg. I dag er det en pub i byen som minner om den tiden: den heter Zee Geuzen.

Oostende, som opprinnelig levde av fiske, ble etter hvert en viktig havn, og fra 1722, på grunn av at nederlenderne hadde stengt innløpet til Antwerpen, ble byen hovedhavnen for det som da var det østerrikske Nederland. (Dette som følge av Utrecht-traktaten i 1719).

Oostendske Compagnie, en østerriksk handelsorganisasjon som ga byen impulser, ble nedlagt i 1727 på grunn av press fra England og Nederland.

I 1838 ble jernbanelinjen mellom Brussel og Oostende ferdigstilt og siden har byen spilt en viktig rolle som havn og knutepunkt med oversjøiske destinasjoner. I en periode sørget Oostende for hovedforbindelsen mellom kontinentet og England, en oppgave som senere ble overtatt av franske Calais.

Under den andre verdenskrig ble byen bombardert a tyskerne. Restene av den gamle byen ser du i gatene her og der. Noen få smale, karakteristiske bygg som minner om de vi så i Nederland, laget av murstein og med gabler (de karakteristiske spisse fasadene).

Mange bygg har «bow window», også de mest moderne. Ved stranda har de til og med bygget store blokker med buete fasader! En rar moderne stil preger hele byen i dag. En rask tur gjennom sentrum i går ga et spesielt inntrykk: Det moderne er blitt oppreist ved siden av det gamle på en ikke alltid vellykket måte. Byen virker litt rotete og enkelte steder er den ikke særlig estetisk, det er mye søppel overalt, og gatebelegget mangler her og der: sand og grus, betong og heller utgjør gateinnredningen i fotgjengersonen. Likevel likte jeg meg her ganske godt. Lyset er spesielt, og man puster sjøluft. Det er spesielt livlig i havna og ved stasjonen.

Bow window on whole buildings along the beach promenade...

Byen, som i en periode var feriestedet til de østerikske kongelige, er fortsatt en ferieby og det er en flott park som vi ikke fikk besøkt i går (det ble så sent og vi måtte også sove litt!). Oostende er også et trafikknutepunkt med sin store jernbanestasjon i sentrum. Strandpromenaden og havna er de mest besøkte stedene. Turistene vandrer langs kanalen som leder inn i Mercator Marinaen og stirrer på båtene i slusen, som venter på at broene skal åpne. For å komme inn i denne havna måtte vi passere tre broer!

I sentrum kjenner du lukta av orientalske retter fra ulike eksotiske restauranter: kinesiske, greske, italienske… Noen puber er også typisk flamske (her snakkes det flamsk, et språk som er veldig nær beslektet til nederlandsk). Strandpromenaden og byens nærmeste strand er nå fulle av gravemaskiner: Man jobber for å forbedre byen mot sjøen, som også ytterst i havna. De bygger sterkere moloer for å beskytte seg fra havet, som kan være temmelig stormfull. Folk er vennlige i butikkene og snakker som sagt flamsk, men du hører ofte fransk rundt i gatene… sikkert turister fra enten Belgia eller Frankrike.

The Mercator ship and the Mercator marina

Vi ligger innerst i Mercator Marinaen. Veldig, veldig rolig, ikke noe tidevann, ingen vind, men mange forbipasserende som ser rett ned i cockpiten. De så godt i vår middagstallerken i går kveld, mens vi koste oss i kveldssola. Temperaturen var varm om dagen i går, den må ha vært rundt 30 grader, men ble nokså sval om kvelden. Da må man kle på seg for å ha det godt. Under vår nattseilas ble det nødvendig med seilklær for å ha det godt, enda var det veldig lite vind, 5-6 sm maks om natta.

Se flere bilder fra vår rusletur i Oostende her

Ostenda – Città di contrasti

Dopo un veloce giro a Ostenda centro ieri pomeriggio, ecco le impressioni di questa città così particolare: moderna e luminosa, con pochi resti di un passato glorioso sparsi qua e là, edifici caratteristici inseriti in una cornice moderna che non è delle più riuscite. Piuttosto sconquassata in centro, nella zona pedonale, dove la pavimentazione delle vie è fatta di pietre, cemento, sabbia, ghiaia, alternati gli uni agli altri. Un odore di cibi orientali e stranieri, niente di tradizionale, tranne dei pub negli unici edifici storici della città.

Ostenda è stata in più occasioni demolita da guerre varie. Il famoso assedio di Ostenda nel 1601-04 durante la guerra che la Spagna combattè per annettere i Paesi Bassi, ha causato un bagno di sangue: 80.000 morti! Nella seconda guerra mondiale la cittá è stata bombardata dai tedeschi e il risultato è evidente. Che tristezza. I pochi edifici antichi sono ora dei pub o ristoranti in centro. Per il resto vedi moderni edifici alti e squadrati e alcuni esempi di bowindow applicato persino a interi condomini (vedi foto sopra). Il porto, che si trova vicino alla stazione dei treni, è molto vivace e pieno di turisti che guardano le imbarcazioni nella chiusa. Per entrare nella marina dove ci troviamo ora abbiamo dovuto attraversare ben tre ponti oltre alla chiusa, che ci protegge dalla marea.

Ostenda non è bella, ma l’atmosfera di mare dà un’impressione di ariosità e luminosità che ti fa respirare… anche se in effetti l’aria qui ricorda quella di Milano!!! Gas di scarico delle auto dappertutto… Bleah! 😦

Il porticciolo, che si intrufola nel centro della cittá tra alti edifici più o meno moderni, è tranquillo, ma il rumore dei bus e dei tram che ci passano vicini, non crea proprio un’atmosfera tipicamente marittima. I gabbiani che starnazzano tutt’intorno ricordano però che in effetti questa è una città di mare. E la passeggiata a mare che dal porto va fino all’enorme spiaggia sul Mare del Nord, è l’area più trafficata della città, con bambini che tornano dalla spiaggia e turisti che affluiscono qui dall’entroterra e dal mare.

The Railway Station in Oostende

Dopo aver visto perle come Amsterdam, Enkhuizen, Haarlem e Broek in Waterland, non si riesce ad apprezzare abbastanza questa città… Ostenda, poverina, al confronto fa pena! Ma non bisogna giudicare le città in questo modo. Pensando alla storia che ha vissuto, mi risulta persino simpatica. Ostenda era nel medioevao, quando fu fondata, localizzata su un’isola, Testrep, e il suo nome deriva dal fatto che era situata sulla parte più a est dell’isola (oost = est, ende = fine). Dal 1265 Ostenda ottenne lo status di città e da allora è cresciuta come centro di pesca e di commercio, specialmente nel 1700, quando fu fondata la Oostendse Compagnie, una società per il commercio con l’oltremare, che però i concorrenti olandesi e inglesi riuscirono a soffocare. I un periodo in cui gli Olandesi chiusero il porto di Anversa, Ostenda fu il porto principale dell’allora Olanda austriaca.

Dal 1838 la ferrovia collega la città a Bruxelles. Nell’Ottocento il porto era il nodo di comunicazione principale tra il continente e l’Inghilterra, ruolo che poi è passato a Calais. Oggi Ostenda è un centro turistico (ca. 70 000 abitanti) e un’importante nodo di comunicazioni nelle Fiandre Occidentali.

Vedi le foto fatte durante la nostra passeggiata a Ostenda…