7-8. juli: Cuxhaven – Helgoland


Vi kom til Helgoland i går på kryss/slør i solskinn i ekspressfart: 9,2 knop maksfart, med masse medstrøm (antar 4 knop). Jeg planla seilasen igjen, slik at vi ville ha medstrøm både ved start fra Cuxhaven og ved ankomst Helgoland, som er to hovedhavner (letteret å lese tidevannstabellene).
En rar følelse å seile så fort mens vannet bak ikke bruste noe særlig! 😀

Seilasen fra Cuxhaven til Helgoland var mitt første møte med Nordsjøen, mens skipperen hadde seilt Avventura fra Belgia og hjem via Ijmuiden og Brunsbüttel allerede i 2004, har jeg aldri seilt i disse områdene før. Vi ble benådet og fikk maks 7,5 sekundmeter gunstig vind fra sydvest og en flott slørseilas fra Elben til Helgoland, dessverre med bølgene rett imot, så det ble en del stamping igjen. Det var ganske krappe og korte bølger også, typisk for Nordsjøen…
Det å seile ut av Elben, tok nesten halvparten av seilasen: Munningen slutter aldri ,og hovedleden går mellom sandbanker. Seilbåter må holde seg utenfor separasjonssonene, ellers får de den intense skipstrafikken på nakken. Strømmen, grunnene, militære øvelser og krigsskip med helikopter flyende rundt oss i tillegg til den vanlige skipstrafikken og fiskefartøy med nett bak (to trekanter med spissen mot hverandre, det er dagfiguren du skal se etter) skapte en utfordrende ramme. Tunga rett i munnen, det var tingen.

Helgoland byr på en forholdsvis stor havn med mulighet for fortøyning langs brygga eller andre båter (in Päckchen, heter det på tysk). Opp til 12-20 båter er ikke unormalt, derfor har de lagt noen gule bøyer i havna for å feste de lange rekkene med båter på en mer forsvarlig måte. Vi var bare nummer tre i rekka, og var også de nest ytterste i går. Det er lite trafikk nå.

Vi koser oss, men har ikke Internett i havna. Nå sitter skipperen og admiralen på en bistrot og nyter en «Schneider-Weisse» (nå tenkte jeg på mine kolleger da… 😀 ). Horder med turister strømmer gjennom de små gatene og langs havnene, som er flere her (vi ligger i den sydligste havna, som kalles Osthafen, i den nordøstlige delen av havna.

Øya er naken og minner om de stedene jeg kjenner hvor folk får skattelette for å bo: Livigno i Alpene, Longyerabyen på Svalbard, etc…. Fantastisk og barsk natur og masse taxfree butikker.

Røde klipper i nord med «De lange Anna», en klippe som ser ut som en tommeltott, og lave hvite strender på naboøya Dünen, hvor fly kan lande. Men turistene komemr stort sett via sjøen med speedbåter og ferger, men bilene på Helgoland er ikke tillatt. Kun el-biler.

Det skal være masse sel (Seehunde) rundt omkring her, også i havna, men foreløpig er det eneste eksotiske vi har skimtet her, er den nordtyske sorten av fotballfans, med det tyske flagget på kinnene og store øl foran seg. De var i hundre i går kveld, helt til Tyskland tapte mot Spania. I havna kunne man høre heiarop og vuvuzela-lyder, men det ble helt dødt etter Spania-seieren.

De små bodene ved havna som innehodler butikker og små "ImbiSS"

Våre båtnaboer fra Nederland, Willy og Ton Gilles på Horus, er utrolig hyggelige og vi vil trolig seile sammen med dem til Lauwershog i morgen for så enten å seile videre utaskjærs dagen etterpåp eller kjøre inn i kanalene og Ijsselmeer/Markermeer og Amsterdam.

I går og i dag har vi ruslet gjennom gatene og sett butikker med parfyme, alkoholdrinker og lignende. Ikke spesielt fristende, men jeg fant en ny parfyme, og jeg lover mine kolleger å ikke bruke den… De skal bli borte i løpet av året og spres i vinden! He he 😀

Havneavgift: 13 euro + turistskatt, 5 euro. Uten strøm, vann. Dusj og WC betaler man for hver gang man bruker toalettene. Ikke noe trådløst nettverk i havna.

Siamo a Helgoland

Ci stiamo riposando dopo una bellissima tappa ieri al sole e al caldo sul Mare del Nord. Helgoland ricorda molto Livigno in versione marittima: un’isola nel Golfo di Germania a 40 miglia nautiche da Cixhaven, molto aspra e spazzata dai venti, taxfree (per invitare la gente ad abitare qui).

Abbiamo 30 gradi e sole, per lo meno ieri. Purtroppo non abbiamo visto le famose foche di Helgoland, ma tanti tifosi di calcio tedeschi che sono più o meno altrettanti esotici. Ieri sera abbiamo goduto lo spettacolo Germania-Spagna in un pub (Sansibar) qui a Helgoland. A dir la verità era più divertente osservare la gente che guardare la partita (echissenefr…)…
E oggi abbiamo fatto acquisti e ci siamo riposati un po’.Domani partiamo insieme ai nostri vicini di barca olandesi simpaticissimi e andiamo nei Paesi Bassi.

3. juli: Korsør – Bagenkop


Bagenkop

Cathrine solte seg mens vi seilte

For en fantastisk sommerseilas. Den startet med lite vind og veldig dårlig fart på grunn av motstrøm i Store Bælt (vind fra sydøst – kryss) og endte med 11-13 sekundmeter rundt sydspissen av Langeland med toppfart på 8,1 knop! Og varme, varme, varme. Start kl. 0800, ankomst 1730. Sol hele veien og ganske stille hele dagen frem til ca. klokka fire.

Esktremt mye motstrøm gjorde at det tok en evighet å seile sydover i dag. Men du verden for en dag: sola stekte så vi seilte i bikini for første gang. Og vi kom frem til en fantastisk fin og velstelt havn i Bagenkop, som ligger på vestsiden av Langeland, helt i syd. En hvit sandstrand rett ved siden av. Alle mulige fasiliteter i havna og en baker. Havneavgift: 170 DKK.

Bagenkop byr på utlandsfølelse: Det er nesten en tysk koloni. Mange kopier av «der deutschee Bobilturist» (medbrakte øl og pølser) som Kjetil og Kjartan spiller på TV… Ganske morsomt 😀 I dag var det for øvrig hurrarop og vuvuzuela-lyder i lufta på grunn av Tysklands seier over Argentina i fotball-VM. Jeg lurte til å begynne med på om lyden kom fra et eller annet skip… ble tatt helt på senga 😀

Havna i Bagenkop har flotte lokaler og flere fine butikker.

Mitt ønske var egentlig å treffe Lina 4, Cantare og Cintra på Ærø i dag (de ringte fra Holtenau i går for å treffe oss, så søte, og var på vei hjem fra sin langtur). Men skipperen var ekstremt skeptisk på grunn av at det var grunne områder på vei dit og fordi det var en omvei for oss. Veldig skuffet i går, skipperen overlot rollen sin til meg for å gjøre meg fornøyd, men det ble mye frem og tilbake og til slutt måtte jeg gi meg. «Happy ship» er et viktig prinsipp, som Arne Inglingstad selv påpekte i telefonen. Så her er vi istedenfor, og takk og pris for at det gikk som det gikk i dag, for det var den flotteste seilasen vi hittil har hatt (det er en trøst). Håper det blir et hyggelig møte med Lina 4 neste år da! Jeg satte utrolig pris på å bli oppringt av dem, snakket med Maria Ingerup og Arne Inglingstad + fikk mail fra Vigdis (kona til Arne) og fikk mange gode minner fra oppholdet i Las Palmas før ARC 2009… Kjære seilvenner, takk for hyggelig tanke, håper å kunne treffe dere igjen ved en annen anledning. 🙂

Se hvor Bagenkop ligger her/Vedi cartina…

Siamo quasi in Germania!

Finalmente aria d'estate!

Siamo a 26 miglia nautiche da Kiel, sull’isola di Langeland a Bagenkop, in una marina molto ben attrezzata, una specie di colonia tedesca. Un sacco di yacht vengono qui da Kiel e dintorni, carichi di tedeschi che vogliono festeggiare il weekend. Li vedi seduti ai tavoli con birrone e con carne e würstel sulla griglia! E che giubilo oggi per la vittoria sull’Argentina!!! Cori e suoni di vuvuzuela! Ci sentiamo veramente all’estero adesso, anche se io in Europa mi sento di casa ovunque ormai.

Quella di oggi è stata una giornata caldissima, passata in bikini/cannottiera chiacchierando al sole, con vento molto blando all’inizio. Poi, nel tardo pomeriggio, la brezza si è trasformata in vento  a 26 nodi, il che ci ha deliziato dandoci una velocità massima di ben 8,1 nodi. Non male per uno yacht abbastanza carico come lo è Avenntura in questo momento.

Cathrine e Martin felici di essere arrivati a destinazione.

Langeland è un’isola lunghissima, tra Fyn e Lolland/Sjælland. Rudkøbing è il capoluogo di Langeland e anche l’unica vera cittadina dell’isola; altrimenti vi si trovano solo spiagge e case di vacanza. Incredibile che un posto decisamente di carattere rurale come questo potesse dar vita ad una personalità come il famoso fisico/chimico danese Hans Christian Ørsted (177-1851), figlio del farmacista di Rudkøbing e professore all’Università di Copenhagen. Ørsted fu il primo nella storia a produrre l’alluminio e fece scoperte importanti sull’elettromagnetismo: tra parentesi il fatto che l’ago della bussola, che indica sempre il nord magnetico, devia se avvicinato a un cavo con corrente elettrica. Un principio importante che i navigatori devono conoscere per calcolare le rotte tenendo in considerazione l’influenza esercitata sulla bussola da oggetti di ferro e strumenti elettronici a bordo.

Ritornando a noi: Bagenkop dev’essere tranquillissimo d’inverno, mentre ora è una vera e propria festa di colori. La luce del sole è stupenda e illumina case, spiagge e campi in modo diverso dai nostri paesaggi… è evidente che la latitudine è ancora a livelli nordici. Domani o dopo andiamo a Kiel, dove tante volte ci siamo imbarcati sul traghetto per andare a Oslo. A Kiel ci sentiamo di casa… e poi posso finalmente rispolverare il tedesco, mia lignua preferita prima di scoprire il norvegese.

Den nydelige stranda i Bagenkop

Trollet i Korsør


Admiralen lurer på om hun skal klippe håret – et langturklipp a la Lene Hammersland fra Las Primas – eller om hun skal la det vokse vilt som du ser i bildet.

Vi er i Korsør og nyter sommeren. Masse flotte små, historiske hus med en flust av morsomme små detaljer som er verdt å få med seg, brosteinsbelagte gater, noen greie butikker og et nokså koselig sentrum med en flott kirke, en festning fra 1658, Korsør By og Overfartsmuseum og en deilig, stor havn.

Jeg er litt flau når jeg går i land med dette håret, så jeg ser frem til å finne en frisør som ikke flår (lommeboka, ikke hodebunnen, altså!)…kanskje i England?

Nedenfor noen inntrykk fra Korsør tatt på vei til supermarkedet i dag.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

28. juni – Læsø


Når du oppdager hvor deilig det er å være på Læsø, er det ikke lett å forlate øya.

Vi liker oss best på Østerby havn, hvor sandstranda ligger rett ved siden av havna og det er rolig og fredelig. Her går vi som regel lange turer først på stranda til Golfbanen, og så tilbake gjennom furuskogen, på en bilvei hvor det er lettere å møte sykler enn motordrevne kjøretøy.

Lyset er fantastisk og solnedgangen helt unik. For en slikk og ingenting kjøper du nydelige, ferske krabbeklør direkte hos fiskeren (fiskehavna er den første du møter innen moloen, så kommer du til marinaen) og du slapper av i cockpiten med et glass hvitvin og en deilig middag i solnedgangen.

Vi har nå opplevd Læsø i sol og i storm, den er faktisk like sjarmerende når det er dårlig vær, men med det været vi har fått de siste dagene er Læsø desidert på sitt beste og etterlater uforglemmelige minner.

Cathrine har likt seg godt her og har ikke noe imot å ligge her to-tre dager. Vi venter nemlig på at motvinden (sønnavind) tar seg en pause.

Onsdag er det trolig vestavind. Da skal vi ta en lang etappe i retning syd, og vi må dessverre hoppe over Anholt, hvis ikke værmeldingen fremover forandrer seg. Dagene når vinden er gunstig, må man benytte for å komme nærmere Biscaya først og så Gran Canaria.

Havneavgift: 170 DKK inkl. strøm (for en 38 foter)

******

Læsø, nella terra della luce

Eccoci a Læsø (vedi Google map), un’isola magica nel Kattegat, tra Fredrikshavn (DK) e Göteborg (S).
Come l’anno scorso siamo arrivati alla marina di Østerby Havn e non riusciamo a staccarci dall’isola. Troppo bella, con la luce speciale che rende le serate al tramonto indimenticabili. Anche questa volta abbiamo comprato le chele di granciporro: enormi. Si acquistano da un pescatore che le vende per un nonnulla.

Ieri un bel giro a piedi sulla spiaggia. Sconfinata! Quasi due ore di cammino, prima sulla sabbia, poi nella brughiera con le rose canine profumatissime (l’erica non è ancora in fiore) e poi attraverso il bosco di pini per ritornare alla base.
Ieri sera abbiamo assistito ad un improvvisato concerto tenuto da tre signori svedesi sull’anzianotto, simpaticissimi: Göran, Arne og Ken. Con un violino e due fisarmoniche e la musica del compositore svedese Evert Taube mi hanno fatto pensare che certi momenti della vita, creati dal caso, vanno vissuti intensamente. Vanno colti istantaneamente nella loro fragile volatilità. Una serata indimenticabile, col sole al tramonto che riscaldava la schiena e un mare piattissimo. Felicità!

Käringön – festa di mezza estate


Käringön

25 giugno. Siamo in Svezia. Dopo essere stati a Strömstad e Lysekil siamo arrivati a Käringön, un’isoletta al largo di un’altra isola molto più grande, quella di Orust (Uddevalla), dove vengono prodotti gli yacht più belli di Svezia: Hallberg Rassy, Malö, Najad, Sweden Yachts, Regina af Vindö, CR, etc….

Käringön è piccolina e le casette sono raccolte sulla parte dell’isola che è rivolta verso nord ovest, riparata dal vento che soffia generalmente nello Skagerrak dal Mare del Nord (sud ovest).
Una volta residenza di pescatori, Käringön è ora per lo più abitata da turisti ed è una località di vacanza. Fortunatamente peró non ha perso l’atmosfera caratteristica del passato, e la pesca continua a venire praticata da pochi. Non ci sono auto, solo strette viuzze che si sviluppano dalla marina attraverso l’abitato fino alla baracchina del pilota (per le imparcazioni) in cima all’isola.

Ci siamo fermati a Käringön per evitare il vento forte che era previsto soffiare a 30 nodi e soprattutto perchè sapevamo che venerdì gli Svedesi avrebbero festeggiato Midsommarafton, la festa di mezza estate.

Alle dieci del mattino si sono raccolti n un amfiteatro naturale, una conca erbosa circondata da grandi rocce, per rivestire una croce di fogliame e appendervi due ghirlande di fiori.

Alle tre del pomeriggio danze e canti popolari intorno alla croce. Una folla e un’atmosfera unica!

Midsommarafton è una festa che ha le stesse origini del Maibaum in Germania, Maypole in Inghilterra, l’albero della cuccagna in Italia, arbre de cocagne in Francia e così via. Una volta, in tempi precristiani, la croce era solo un palo presso cui si facevano sacrifici per auspicare fecondità. Non a caso si festeggia appena dopo il solstizio d’estate e – dopo la cristianizzazione di questi paesi – il palo è diventato una croce e la festa è stata collocata cronologicamente al giorno prima di San Giovanni. Negli altri paesi del nord la festa di mezza estate si festeggia la sera prima del 24 giugno (23 giugno sera): Sankt Hans-aften (Norvegia, Danimarca). In Finlandia lo stesso, ma nelle regioni di lingua svedese si festeggia, come in Svezia, il venerdì più vicino al 23 giugno e si chiama «Johannus».
Vedi qui una serie di foto di Käringön e della festa di mezza estate.

Siamo rimasti a Käringön sino al 26 giugno, e ieri con una veleggiata di bolina (non stretta) fantastica sullo Skagerrak e il Kattegat (circa 50 miglia nautiche, un po’ meno di cento chilometri)  siamo arrivati a Læsø, un’altra isola al largo dello Jutland, a est per l’esattezza, appena a nord di Ålborg.

Kuling og midsommerafton på Käringön


Det blåser hatter og kaniner i dag (kuling-stiv kuling), flaggene flagrer i vinden og båten, som blir truffet av vinden ca. 50-60 grader på styrbord side, krenger litt mens vi ligger fortøyd i havna på Käringön.

Vi er på øya fortsatt. Første gang vi opplevde midsommarafton i Sverige. En utrolig opplevelse! Masse blomsterplukking og samling av løv over hele øya i morges, og folk i alle aldre som går rundt med blomsterkranser rundt hodet. Til og med havnesjefen, Henrik, en kjempehyggelig gubbe 😀

Dagen gikk fort: en tur for å ta bilder, handle reker til kveldens midtsommermiddag, en laaaaang koseprat med Anne og Petter på Fanteliv, litt skriving og enda noen bilder av festen og toget, som turistene på Käringön arrangerer hvert år. Les for øvrig artikkel om dette på SEILmagasinet.no.

Havneavgift: 180 SEK (for en 38 foter) eksl. strøm og internettilgang. Båter over 12 meter betaler dobbelt så mye. Vi brukte Telia Homerun WiFi-service, koster 100 kroner for en hel uke og er tilgjengelig i flere havner langs den svenske kysten, bl.a. Lysekil og Strømstad.

Koseetappe: Lysekil – Käringön


Havna på Käringön

I motvind også i dag, på Bohusläns E6 på sjøen, fra Lysekil til Käringön. Jeg fikk endelig lov til å styre hele veien, både ut av og inn i havnene også. Takk, herr skipper! 😀 Ha ha!

Med en gang etter vår ankomst, begynte skyene å fordampe og sola begynte å steke som om det var sommer. Hmmm, kanskje fordi det er sommer?
Folk soler seg i bikini, men vannet er temmelig kaldt. Jeg har ennå ikke tatt meg tid til å ta bilder, men i morgen er vi fortsatt her og vil feire midtsommerafton på denne idylliske øya.

Masse båter strømmer til, og det er forventet et skikkelig rush. Litt koselig for Cathrine at det er litt mer liv her enn i Lysekil. Her syder det av folk, og de små butikkene er alle åpne og bugner av dyre varer. Fanteliv er fortøyd inne i den lille innehavna. Vi ligger på utsiden av flytebrygga med akterbøye, så vi kan seile av gårde supertidlig lørdag og nyte en deilig seilas til Læsø – på slør. Åååå, jeg håper virkelig det blir slik! Jeg gleder meg til en ordentlig seilas!

I mellomtiden må jeg nevne de kjempehyggelige meldingene vi har fått fra Mango, Emblem og Lina 4, som ønsker oss god tur og følger med. Utrolig koselig! Tiden går så fort. For en stund siden satt jeg hjemme og skrev om dem – med en del innlevelse og misunnelse. Nå er det vår tur. Ikke helt realistisk ennå! Det må synke inn litt mer….

I motvind til Lysekil


Kald bris fra syd, ikke akkurat karibisk temperatur!

Heldigvis var det internettilgang i Strömstad marina. Vi studerte dermed værmeldingen i går og fant ut at det skulle blåse østlig bris sent på natta og tidlig på formiddagen i dag.
Skipperen ble vekket av et vindpust i fallene i morges og sprettet opp av senga, klar til å kaste loss. Klokka var 0620, trodde han. Nei da, han så helt feil. Den var 0420!
Koskipperen (eller admiralen, om du vil), som er rastløs og morgenfugl, ble veldig imponert over makkerens iver og var superfornøyd. Jippiii, vi skulle tidlig av gårde for å unngå slitsom motvind. 😀

Starten – og i bunn og grunn hele turen – ble en kald affære, rundt 11 grader. Brisen hadde en fin retning og styrke frem til Väderöarna. Men derfra og ned begynte motvinden fra 166-180 grader. Dønningene kom fra sydvest, en helt annen retning (gammel sjø). Alt i alt var Skagerrak virkelig snill mot oss denne gangen. Det var mulig å bruke jerngenua uten å bli helt ør i hodet. (Jeg innrømmer likevel at jeg tåler dårlig å sitte nede under dekk når sjøen er så urolig).

Sola begynte å skinne for alvor utenfor Smøgen. Da våknet fargene plutselig, og verden forandret seg. Og sinnet likeså. Synet av granittblokkene og de koselige husene på svabergene vekket deilige minner fra i fjor sommer, da vi traff våre svenske venner Anders og Susanne Bylock her (koselig!). Men Lysekil tiltrakk oss mest. Byen er nå surrealistisik tom! Maaaaasse plass i havna og frisk bris rett inn fra syd, som skapte litt spenning ved fortøyningen. Vi klarte heldigvis å gjøre det lynraskt, det gikk som smurt, blant annet takket være Martin, som er blitt en kløpper.

Smøgen er alltid et flott syn!

Det tok ca. 11 timer å seile/kjøre til Lysekil fra Strømstad på kryss/i motvind. Ikke en av de beste dagene på sjøen jeg har opplevd, men who cares når seilasen avsluttes på Bengts Fisk, en kafé ved fiskehavna her i Lysekil som selger nydelig fiskemat.

Skipperen er superfornøyd med Air Breeze (vindgeneratoren), som lader så det suser og er veldig stille i mer enn 6 sekundmeter. Rundt 7-8 sm blir den helt lydløs, og vi går i pluss av strøm hele tiden med den + solcellepanelet, til tross for utstrakt bruk av datamaskiner, instrumenter og kamera.
Like etter at vi kom frem og fikk lagt til kai, så vi en båt som kom inn i samme havnebasseng og vinket fælt – med ARC-flagg! Fanteliv, selvfølgelig!!! Så nå er vi fortøyd ved siden av hverandre og ser frem til en ankerdram sammen.

Havneavgift: 160 SEK (for en 38 foter) eksl. strøm og internett. Vi brukte Telia Homerun WiFi-service, koster 100 kroner for en hel uke og er tilgjengelig i flere havner langs den svenske kysten, bl.a. Käringön.

1. etappe/Prima tappa: Leangbukta-Koster > Strömstad


Lurer du på hvordan det føltes å kaste loss? Les min artikkel i SEILmagasinet.

Vi fikk en veldig behagelig nordøstlig bris fra starten, litt svak i perioder (måtte kjøre en del). Så fra Rauer og nedover mer og mer vestlig og sterkere og sterkere (opp til 9 sm).

Jammen var det deilig å heise seil, det beste vi har gjort den siste tiden. 😀 At vi skal være på ferie leeeeenge har ennå ikke sunket inn, egentlig. Selv om vi nå bare tenker på sydlige kurser, og ikke på vendepunkter, i motsetning til det vanlige.


Første etappe ble Koster, selv om vinden gjerne hadde blåst oss rett over Skagerrak til Jylland. Det var mitt ønske (vi gjorde det samme for to år siden og ga mersmak), men Martin var beintøff: Nei, vi SKAL til Koster. Tanken å hoppe over hans favorittøy, gjorde ham så trist, at vi bare måtte stoppe der.

Det ble noen rolige timer i går: joggetur, spasertur, østersplukking, avslapping i båten og – for min del – installasjon av MailaSail og satellittelefon på navigasjonsmaskinen vår. Så nå har vi det også på plass. I dag har vi aktivert MailaSail-softwaren (Express-mail) slik at det er mulig å sende og motta data til/fra PC-en. Viktig for å få værmeldinger fra Frivind.no.

Vi var så heldige å få besøk av Cathrine, skipperens datter. Defor er vi i Strömstad i dag, for å hente henne. Hun er en flott og smart jente som jeg føler som min egen datter. Hun vil være med oss på tur en god stund. Koselig å ha en kvinne til i båten!

Havneavgift: 160 SEK (for en 38 foter) inkl. nettilgang, men ikke strøm.

******

Avventura on her way out of the Oslofjord (by Per Moe)


Che fantastica sensazione issare le vele e partire! Un sollievo, dopo tanti mesi di fatiche e lavori senza pausa. Ora siamo in vacanza!!! La prima tappa del viaggio (circa 67  miglia nautiche) è stata l’isola di Koster, al largo di Strömstad. Abbiamo veleggiato tranquilli senza onde quasi con vento a favore di lasco e alla fina di bolina (larga).Una favola, e che sole e caldo! Piena estate!

Nord-Koster è tranquilla e idilliaca, senza auto e solo natura, qualche casetta, spiaggette bianche qua e là e caratteristici porticcioli. Abbiamo gettato l’ancora in una baia riparata e ci siamo goduti una giornata di relax + installato software (telefono satellitare) e varie attrezzature (preventer Walder boom brake). Ora siamo in città (Strömstad) per prendere Cathrine, figlia di Bengt, che resta con noi per un po’, forse per tutta l’estate, se non deve tornare a casa per fare colloqui di lavoro. Vedremo un po’.

Intanto ci godiamo le ore libere andando a correre, facendo passeggiate, raccogliendo ostriche e riposandoci un po’… Ci voleva!!! 😀

Nord-Koster

Staandemast Route – Dybden: et problem?


Flere  lurer på om kanalene til denne ruta er dype nok.

Jeg fant en side på nettet hvor seileren Bob Harris beskriver den grunenste delen av ruta slik:

«Leeuwarden to Dokkum is the shallowest part of the Staande Mastroute and the minimum depth we saw was 1.7 m in soft mud.  It is also the narrowest…».

Selvfølgelig kan det ha blitt mudret siden…

Har du erfaring fra denne ruta og vil kommentere om dybden, er det mange seilere som vil være takknemlig for dine synspunkter.

Flere nyttige infokilder:

www.staandemast.nl kan laste ned en brosjyre på nederlandsk om Staande Mast Route her.

Jeg fant for øvrig en interessant nettside om kanalenes tilstand i Nederland, Belgia og Frankrike på www.infocentrum-binnenwateren.nl/

Også dette er på nederlandsk med en liten del på engelsk som forklarer hva nettstedet inneholder. Her finner du info om trafikk (Scheepfart), om det er stremming (som jeg tror er innsnevringer/flaskehalser), geen bediening (ingen betjening), beperkningen (restriksjoner), afmeerverbod (fortøyningsforbud).
Med Google Translate kan du forstå ganske mye nederlandsk, he he 😀