17. juli: Vollendam og Broek in Waterland


Vollendam

Vollendam

Alene for en gang skyld tok jeg en fin tur til to steder som er helt forskjellige fra hverandre: Volendam ved Markermeer, like nord for Monnickendam og øya Marken, og så til Broek in Waterland, som ligger kun 17 minutter fra Amsterdam sentrum med buss, midt på landet. Det siste stedet ble anbefalt av Ellen, min venninne som har bodd i Nederland en lang stund. Tusen takk for et kjempetips, Ellen! 🙂 Broek in Waterland var en perle som jeg aldri ellers hadde oppdaget.

Bussjåføren fra selskapet Arriva var jammen så lik min sjef, Runar Hansesætre (Country President i Schneider Electric Norge), at jeg måtte klype meg i armen og se nøye etter… Gosh!

Han er (som min sjef) en veldig hyggelig mann og hjalp meg å finne veien. Vollendam var endestasjon: en liten fiskelandsby med masse turister langs moloen. Karakteristiske trehus med mye pynt, et gatemarked, en flott kirke og små kanaler overalt. Det ble litt for fullt for min smak. Det er godt å ta bussen tilbake igjen og stoppe på Broek in Waterland.

Broek in Waterland, kirken

Her ser du kun flotte hus med hager fulle av blomster, en innsjø og masse kanaler som krysser bygda. Tydeligvis pengesterke folk som har arvet eiendommene sine fra sine forfedre. Det så slik ut i hvert fall. Det var en nytelse å gå uforstyrret i gatene, nesten uten biler, ta en titt her og der, obeservere de mange små delikate detaljene på hus og hager… Og så var det tre små kafeer, blant annet De Witte Swaen, den hvite svanen, et kjent pannekakehus som lager lekre ting. Jeg nøt en pannekake med ost og ingefær – med wietbier. Helt fantastisk!

I løpet av et kvarter var jeg tilbake til Amsterdam.

Billetten koster 7,5 euro og gjelder i et døgn for å reise rundt i Waterland, nord for Amsterdam. Du kan gå på og av bussen flere ganger. Det skal visst være mange andre fine steder å besøke enn de ovennevnte i Waterland! Har du tid i Amsterdam, må du bare slå til og ta en tur! Fra Sixhaven er det bare å krysse kanalen Het IJ med fergen, gå opp rulletrappa utenfor sentralstasjonen (på sjøsiden) og du finner flere busslinjer (110, 118, etc) som går til Marken, Vollendam, etc. Veldig lett og praktisk. Og sjåførene er vant til å ha turister om bord, ser det ut som. Alt i alt en uforglemmelig dag, takket være Ellen 😀

Se flere bilder her

Reklamer

16. juli: Haarlem og A’dam


Haarlem
er en flott, liten by (150 tusen innbyggere, den 10. største i NL) og er hovedstaden i provinsen Noord Holland,  mellom Amsterdam og Zaandvoort. Byen er et livlig handelssted hvor det produseres masse tulipaner og zvibelblomster. Fra A’dam er det kun 17-18 minutter med tog (18 km) fra Sentralstasjonen. Bykjernen i Haarlem er fortsatt like karakteristisk som på 1600-tallet.

Grote Kerk, den store kirka eller St.Bavos kirke, huser et orgel som er 35 meter høyt. Et syn! Både Händel og Mozart skal ha spilt her, den siste som barn, og da jublet og skrek han av glede. Lyden var ganske fantastisk! Jeg satte stor pris på at orgelet ble spilt da jeg gikk inn.

En typisk gotisk kirke med store, smale og høye, fargerike vinduer. Grote Kerk ble bygget mellom 1400 og 1550 og har ellers et flott tretak og få malerier (vi er i et protestantisk land). De høye søylene ble malt i begrensede områder i grønne og røde toner, som om tepper hang på søylen (rart!).

Koret var helt nydelig med de gamle, dekorerte setene bak et imponerende messinggitter. Jeg merket meg for øvrig tre morsomme skip hengende fra buen like ved koret. Skipet er et kjent symbol (det er fartøyet som frakter deg på det store havet: livet etter døden) og brukes i kirker i flere land som har sterke bånd med sjøen. Dette også i Norge… I praksis ble skipene hengt opp også fordi tankene til de som besøkte kirka ofte var på havet: Tenk på kvinnene som i århundre har bedt i kirker rundt omkring i Europa, mens de ventet på at mennene skulle komme tilbake fra sjøreiser og strevsomme fiskenetter!

Det var også et karakteristisk oljemaleri som representerte kirka før den ble bygget – i praksis en planleggingstegning – som var ganske fint.
Frans Hals (kjent maler som har fått dedikert et helt kunstmuseum i Haarlem) ble gravlagt i denne kirka.
Inngangspris for å besøke kirka: 2,5 euro.

Alle sammen besøkte vi også arkeologisk museum (gratis inngang), som bl.a. stiller ut flotte keramikkgjenstander og gamle skotøy fra middelalderen. De så veldig snertne ut, var i hvert fall like moteriktige og enda finere enn dagens motesko… De kunne like gjerne blitt utstilt i et butikkvindu!
Takk til Cathrine som tok initiativet å dra til Haarlem 🙂  En god idé!!

Amsterdam igjen
Dagen gikk fort! En koselig rusletur på Grote Markt og ulike gater som starter fra denne store plassen og litt vindustitting. Skipperen fikk mersmak og hadde lyst til å se seg rundt i hovedstaden også, så vi gikk enda en runde her i sentrum i Amsterdam før middag, helt til Staalstraat og elva Amstel. Tok oss en pils og returnerte via kanalene i Oude Zijde til Sentralstasjonen og Sixhaven, med en av de små fergene som starter hele tiden fra breddene.

Skipperen hater ikke store byer, poengterer han. Men han fikk hetta da han opplevde Amsterdam den første kvelden med fotballfansen som dominerte bybildet… I går var det en del roligere, men store horder av turister i hovedgatene bør unngås. Finn roligere steder i Universitetsdistriktet og Oude Zijde eller lengre sør og ut av sentrum hvis du vil ha det rolig…

I innvandrerriket
Etter en god ost- og vinmiddag (som konsekvens av besøket på Haarlems mest lokkende ostebutikk!) tok vi en runde til området nord for Sixhaven.

Her er byen alt annet enn det du ser i sentrum. Relativt nye bygg, for det meste rekkehus, brede gater med masse plass for alt fra biler til sykler og fotgjengere.

Bydelen er ryddig men ikek helt rent i bakgatene, og boligene har en liten hageflekk med blomster. Her bor det tydeligvis mange innvadrere: Det er blant annet en turkis moské utover husene og supermarkedet hvor vi pleier å handle mat. Vi så også en flott barnehage med paradis tegnet i moasikk i betongheller. Virkelig flott 🙂

Like ved havna spiltes det live musikk på en sommerfestival i det fri i kveld. Veldig behagelig å høre tonene fra båten. Det var det som lokket oss ut på tur igjen. Sixhaven er en liten oase i byen, og like ved er gjestehavna Aeolus, som ligger like bak supermarkedet. Veldig rolig her også, velstelt og fint, men ingen lekeplass for barn som i Sixhaven.

Farer i byen: Syklistene!
Ingen lommetyver, ingen sjanglende, berusede mennesker… men syklistene derimot! DØM bør du virkelig passe deg for!!! (Døm æ’kke tel å stole på… som ittalienera! Plutselig trekker ‘øm på gata, vettu! 😀 )
Det er som å være i et elektronisk spill. Forlater du et område som helt sikkert kun er for fotgjengere (det er ikke mange), skal du forvente å bli angrepet av syklistmeteoritter fra alle kanter – i lynfart!

Så se deg godt rundt flere ganger og for all del: Ikke drøm deg bort ved å glo på hovedstadens skjønne, gamle bygg! Det var så vidt jeg ikke ble påkjørt i går (i Haarlem).

Det mest særegne vi har sett her, er sykkelparkeringsplasser i flere etasjer; den ene har fått plass på en pram på Het IJ, kanalen mellom Sixhaven og stasjonen. Det er millioner av sykler, vi kunne tenke oss å vite hvor mange her i A’dam. Enormt!

Se flere bilder her

Sykkelaparkering på en pram, syklene er stablet i flere etasjer.

Amsterdam, karamellkaffe og Underberg


Vel, det ble litt renhold og vedlikehold av båten i dag, som planlagt (en skrue på det første salingshornet på styrbord side var løs!). Senere også en fin tur i byen med guidebok. Martin, Cathrine og jeg gikk litt i butikkene i Kalverstraat og så på ulike flotte bygg i Dam og senere besøkte vi Klosteret Begijnhof: helt nydelig! Vi så både Nieuwe og Oude Zijden, Nieuwe Kerk, en flott gotisk kirke fra 1300-tallet og universitetsdistriktet… og jentene i Red Light District (så vidt).
Jeg går rundt og måper hele tiden her. Amsterdam er vidunderlig! Skulle ønske jeg hadde en kunstinteressert venninne å besøke Van Gogh-museet sammen med. Kanskje en annen gang?
I morgen drar vi til Haarlem (skipperen har gått med på det, hurra! :-D)

Kvelden ble brukt på en god middag i båten i sola – karamellkaffe med Underberg i cokpiten og på å spille Alias (Martin må ha også det litt gøy). Masse latter! 😀

Se flere bilder her

7-8. juli: Cuxhaven – Helgoland


Vi kom til Helgoland i går på kryss/slør i solskinn i ekspressfart: 9,2 knop maksfart, med masse medstrøm (antar 4 knop). Jeg planla seilasen igjen, slik at vi ville ha medstrøm både ved start fra Cuxhaven og ved ankomst Helgoland, som er to hovedhavner (letteret å lese tidevannstabellene).
En rar følelse å seile så fort mens vannet bak ikke bruste noe særlig! 😀

Seilasen fra Cuxhaven til Helgoland var mitt første møte med Nordsjøen, mens skipperen hadde seilt Avventura fra Belgia og hjem via Ijmuiden og Brunsbüttel allerede i 2004, har jeg aldri seilt i disse områdene før. Vi ble benådet og fikk maks 7,5 sekundmeter gunstig vind fra sydvest og en flott slørseilas fra Elben til Helgoland, dessverre med bølgene rett imot, så det ble en del stamping igjen. Det var ganske krappe og korte bølger også, typisk for Nordsjøen…
Det å seile ut av Elben, tok nesten halvparten av seilasen: Munningen slutter aldri ,og hovedleden går mellom sandbanker. Seilbåter må holde seg utenfor separasjonssonene, ellers får de den intense skipstrafikken på nakken. Strømmen, grunnene, militære øvelser og krigsskip med helikopter flyende rundt oss i tillegg til den vanlige skipstrafikken og fiskefartøy med nett bak (to trekanter med spissen mot hverandre, det er dagfiguren du skal se etter) skapte en utfordrende ramme. Tunga rett i munnen, det var tingen.

Helgoland byr på en forholdsvis stor havn med mulighet for fortøyning langs brygga eller andre båter (in Päckchen, heter det på tysk). Opp til 12-20 båter er ikke unormalt, derfor har de lagt noen gule bøyer i havna for å feste de lange rekkene med båter på en mer forsvarlig måte. Vi var bare nummer tre i rekka, og var også de nest ytterste i går. Det er lite trafikk nå.

Vi koser oss, men har ikke Internett i havna. Nå sitter skipperen og admiralen på en bistrot og nyter en «Schneider-Weisse» (nå tenkte jeg på mine kolleger da… 😀 ). Horder med turister strømmer gjennom de små gatene og langs havnene, som er flere her (vi ligger i den sydligste havna, som kalles Osthafen, i den nordøstlige delen av havna.

Øya er naken og minner om de stedene jeg kjenner hvor folk får skattelette for å bo: Livigno i Alpene, Longyerabyen på Svalbard, etc…. Fantastisk og barsk natur og masse taxfree butikker.

Røde klipper i nord med «De lange Anna», en klippe som ser ut som en tommeltott, og lave hvite strender på naboøya Dünen, hvor fly kan lande. Men turistene komemr stort sett via sjøen med speedbåter og ferger, men bilene på Helgoland er ikke tillatt. Kun el-biler.

Det skal være masse sel (Seehunde) rundt omkring her, også i havna, men foreløpig er det eneste eksotiske vi har skimtet her, er den nordtyske sorten av fotballfans, med det tyske flagget på kinnene og store øl foran seg. De var i hundre i går kveld, helt til Tyskland tapte mot Spania. I havna kunne man høre heiarop og vuvuzela-lyder, men det ble helt dødt etter Spania-seieren.

De små bodene ved havna som innehodler butikker og små "ImbiSS"

Våre båtnaboer fra Nederland, Willy og Ton Gilles på Horus, er utrolig hyggelige og vi vil trolig seile sammen med dem til Lauwershog i morgen for så enten å seile videre utaskjærs dagen etterpåp eller kjøre inn i kanalene og Ijsselmeer/Markermeer og Amsterdam.

I går og i dag har vi ruslet gjennom gatene og sett butikker med parfyme, alkoholdrinker og lignende. Ikke spesielt fristende, men jeg fant en ny parfyme, og jeg lover mine kolleger å ikke bruke den… De skal bli borte i løpet av året og spres i vinden! He he 😀

Havneavgift: 13 euro + turistskatt, 5 euro. Uten strøm, vann. Dusj og WC betaler man for hver gang man bruker toalettene. Ikke noe trådløst nettverk i havna.

Siamo a Helgoland

Ci stiamo riposando dopo una bellissima tappa ieri al sole e al caldo sul Mare del Nord. Helgoland ricorda molto Livigno in versione marittima: un’isola nel Golfo di Germania a 40 miglia nautiche da Cixhaven, molto aspra e spazzata dai venti, taxfree (per invitare la gente ad abitare qui).

Abbiamo 30 gradi e sole, per lo meno ieri. Purtroppo non abbiamo visto le famose foche di Helgoland, ma tanti tifosi di calcio tedeschi che sono più o meno altrettanti esotici. Ieri sera abbiamo goduto lo spettacolo Germania-Spagna in un pub (Sansibar) qui a Helgoland. A dir la verità era più divertente osservare la gente che guardare la partita (echissenefr…)…
E oggi abbiamo fatto acquisti e ci siamo riposati un po’.Domani partiamo insieme ai nostri vicini di barca olandesi simpaticissimi e andiamo nei Paesi Bassi.

3. juli: Korsør – Bagenkop


Bagenkop

Cathrine solte seg mens vi seilte

For en fantastisk sommerseilas. Den startet med lite vind og veldig dårlig fart på grunn av motstrøm i Store Bælt (vind fra sydøst – kryss) og endte med 11-13 sekundmeter rundt sydspissen av Langeland med toppfart på 8,1 knop! Og varme, varme, varme. Start kl. 0800, ankomst 1730. Sol hele veien og ganske stille hele dagen frem til ca. klokka fire.

Esktremt mye motstrøm gjorde at det tok en evighet å seile sydover i dag. Men du verden for en dag: sola stekte så vi seilte i bikini for første gang. Og vi kom frem til en fantastisk fin og velstelt havn i Bagenkop, som ligger på vestsiden av Langeland, helt i syd. En hvit sandstrand rett ved siden av. Alle mulige fasiliteter i havna og en baker. Havneavgift: 170 DKK.

Bagenkop byr på utlandsfølelse: Det er nesten en tysk koloni. Mange kopier av «der deutschee Bobilturist» (medbrakte øl og pølser) som Kjetil og Kjartan spiller på TV… Ganske morsomt 😀 I dag var det for øvrig hurrarop og vuvuzuela-lyder i lufta på grunn av Tysklands seier over Argentina i fotball-VM. Jeg lurte til å begynne med på om lyden kom fra et eller annet skip… ble tatt helt på senga 😀

Havna i Bagenkop har flotte lokaler og flere fine butikker.

Mitt ønske var egentlig å treffe Lina 4, Cantare og Cintra på Ærø i dag (de ringte fra Holtenau i går for å treffe oss, så søte, og var på vei hjem fra sin langtur). Men skipperen var ekstremt skeptisk på grunn av at det var grunne områder på vei dit og fordi det var en omvei for oss. Veldig skuffet i går, skipperen overlot rollen sin til meg for å gjøre meg fornøyd, men det ble mye frem og tilbake og til slutt måtte jeg gi meg. «Happy ship» er et viktig prinsipp, som Arne Inglingstad selv påpekte i telefonen. Så her er vi istedenfor, og takk og pris for at det gikk som det gikk i dag, for det var den flotteste seilasen vi hittil har hatt (det er en trøst). Håper det blir et hyggelig møte med Lina 4 neste år da! Jeg satte utrolig pris på å bli oppringt av dem, snakket med Maria Ingerup og Arne Inglingstad + fikk mail fra Vigdis (kona til Arne) og fikk mange gode minner fra oppholdet i Las Palmas før ARC 2009… Kjære seilvenner, takk for hyggelig tanke, håper å kunne treffe dere igjen ved en annen anledning. 🙂

Se hvor Bagenkop ligger her/Vedi cartina…

Siamo quasi in Germania!

Finalmente aria d'estate!

Siamo a 26 miglia nautiche da Kiel, sull’isola di Langeland a Bagenkop, in una marina molto ben attrezzata, una specie di colonia tedesca. Un sacco di yacht vengono qui da Kiel e dintorni, carichi di tedeschi che vogliono festeggiare il weekend. Li vedi seduti ai tavoli con birrone e con carne e würstel sulla griglia! E che giubilo oggi per la vittoria sull’Argentina!!! Cori e suoni di vuvuzuela! Ci sentiamo veramente all’estero adesso, anche se io in Europa mi sento di casa ovunque ormai.

Quella di oggi è stata una giornata caldissima, passata in bikini/cannottiera chiacchierando al sole, con vento molto blando all’inizio. Poi, nel tardo pomeriggio, la brezza si è trasformata in vento  a 26 nodi, il che ci ha deliziato dandoci una velocità massima di ben 8,1 nodi. Non male per uno yacht abbastanza carico come lo è Avenntura in questo momento.

Cathrine e Martin felici di essere arrivati a destinazione.

Langeland è un’isola lunghissima, tra Fyn e Lolland/Sjælland. Rudkøbing è il capoluogo di Langeland e anche l’unica vera cittadina dell’isola; altrimenti vi si trovano solo spiagge e case di vacanza. Incredibile che un posto decisamente di carattere rurale come questo potesse dar vita ad una personalità come il famoso fisico/chimico danese Hans Christian Ørsted (177-1851), figlio del farmacista di Rudkøbing e professore all’Università di Copenhagen. Ørsted fu il primo nella storia a produrre l’alluminio e fece scoperte importanti sull’elettromagnetismo: tra parentesi il fatto che l’ago della bussola, che indica sempre il nord magnetico, devia se avvicinato a un cavo con corrente elettrica. Un principio importante che i navigatori devono conoscere per calcolare le rotte tenendo in considerazione l’influenza esercitata sulla bussola da oggetti di ferro e strumenti elettronici a bordo.

Ritornando a noi: Bagenkop dev’essere tranquillissimo d’inverno, mentre ora è una vera e propria festa di colori. La luce del sole è stupenda e illumina case, spiagge e campi in modo diverso dai nostri paesaggi… è evidente che la latitudine è ancora a livelli nordici. Domani o dopo andiamo a Kiel, dove tante volte ci siamo imbarcati sul traghetto per andare a Oslo. A Kiel ci sentiamo di casa… e poi posso finalmente rispolverare il tedesco, mia lignua preferita prima di scoprire il norvegese.

Den nydelige stranda i Bagenkop

Trollet i Korsør


Admiralen lurer på om hun skal klippe håret – et langturklipp a la Lene Hammersland fra Las Primas – eller om hun skal la det vokse vilt som du ser i bildet.

Vi er i Korsør og nyter sommeren. Masse flotte små, historiske hus med en flust av morsomme små detaljer som er verdt å få med seg, brosteinsbelagte gater, noen greie butikker og et nokså koselig sentrum med en flott kirke, en festning fra 1658, Korsør By og Overfartsmuseum og en deilig, stor havn.

Jeg er litt flau når jeg går i land med dette håret, så jeg ser frem til å finne en frisør som ikke flår (lommeboka, ikke hodebunnen, altså!)…kanskje i England?

Nedenfor noen inntrykk fra Korsør tatt på vei til supermarkedet i dag.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

28. juni – Læsø


Når du oppdager hvor deilig det er å være på Læsø, er det ikke lett å forlate øya.

Vi liker oss best på Østerby havn, hvor sandstranda ligger rett ved siden av havna og det er rolig og fredelig. Her går vi som regel lange turer først på stranda til Golfbanen, og så tilbake gjennom furuskogen, på en bilvei hvor det er lettere å møte sykler enn motordrevne kjøretøy.

Lyset er fantastisk og solnedgangen helt unik. For en slikk og ingenting kjøper du nydelige, ferske krabbeklør direkte hos fiskeren (fiskehavna er den første du møter innen moloen, så kommer du til marinaen) og du slapper av i cockpiten med et glass hvitvin og en deilig middag i solnedgangen.

Vi har nå opplevd Læsø i sol og i storm, den er faktisk like sjarmerende når det er dårlig vær, men med det været vi har fått de siste dagene er Læsø desidert på sitt beste og etterlater uforglemmelige minner.

Cathrine har likt seg godt her og har ikke noe imot å ligge her to-tre dager. Vi venter nemlig på at motvinden (sønnavind) tar seg en pause.

Onsdag er det trolig vestavind. Da skal vi ta en lang etappe i retning syd, og vi må dessverre hoppe over Anholt, hvis ikke værmeldingen fremover forandrer seg. Dagene når vinden er gunstig, må man benytte for å komme nærmere Biscaya først og så Gran Canaria.

Havneavgift: 170 DKK inkl. strøm (for en 38 foter)

******

Læsø, nella terra della luce

Eccoci a Læsø (vedi Google map), un’isola magica nel Kattegat, tra Fredrikshavn (DK) e Göteborg (S).
Come l’anno scorso siamo arrivati alla marina di Østerby Havn e non riusciamo a staccarci dall’isola. Troppo bella, con la luce speciale che rende le serate al tramonto indimenticabili. Anche questa volta abbiamo comprato le chele di granciporro: enormi. Si acquistano da un pescatore che le vende per un nonnulla.

Ieri un bel giro a piedi sulla spiaggia. Sconfinata! Quasi due ore di cammino, prima sulla sabbia, poi nella brughiera con le rose canine profumatissime (l’erica non è ancora in fiore) e poi attraverso il bosco di pini per ritornare alla base.
Ieri sera abbiamo assistito ad un improvvisato concerto tenuto da tre signori svedesi sull’anzianotto, simpaticissimi: Göran, Arne og Ken. Con un violino e due fisarmoniche e la musica del compositore svedese Evert Taube mi hanno fatto pensare che certi momenti della vita, creati dal caso, vanno vissuti intensamente. Vanno colti istantaneamente nella loro fragile volatilità. Una serata indimenticabile, col sole al tramonto che riscaldava la schiena e un mare piattissimo. Felicità!