Bruk av gjesteflagg


Jeg er en langturlærling og er altså ikke noe leksikon! Men Google gir svar på det meste 😀

Jeg ble spurt om hvordan man bruker gjesteflagg.
Her er svaret jeg fant på http://www.sailonline.com/seamanship/Flag_etiquette.html :

As a matter of courtesy, it is appropriate to fly the flag of a foreign nation on your boat when you enter and operate on its waters.
There are only a limited number of positions from which flags may be displayed.
Therefore, when a flag of another nation is flown, it usually must displace one of the flags displayed in home waters.
However, it is hoisted only after the appropriate authorities have granted clearance.
Until clearance is obtained, a boat must fly the yellow«Q» flag.
All charter boats should carry the national flags of neighboring islands as well as the yellow flag, in case charterers want to visit those islands.

The courtesy flag is flown at the boat’s starboard spreader….
If there is more than one mast, the courtesy flag is flown from the starboard spreader of the forward mast.

As a side note, some authorities are not amused at all if you fly their courtesy flag using an old, raggy flag. Some will even fine you for disrespect! It happened to a friend of mine who was chartering in Turkey.

Lastly, it is also a common courtesy to fly the national flag(s) of your guest(s) on board, if they have a different nationality than the ensign is showing.

Noonsite.com står det istedenfor at gjesteflagget helst bør heises når man er ca. 12 nm fra det nye landet man reiser til. Les kommentar fra Finn Alsos nedenfor.

Vet du hvor jeg kan finne regler for bruk av gjesteflagg i Europa og ellers i verden, si ifra. Jeg har foreløpig samlet noen nyttige lenker om bruk av gjesteflagg, blant annet http://www.cruisersforum.com/forums/f57/courtesy-flags-35170.html

Reklamer

Visum til USA


Kommer du inn i USA (i Karibien US Virgin Islands & Puerto Rico) med et privat transportmiddel, f.eks. med båt, trenger du visum. For å søke om visum må du stille opp personlig på ambassaden, hvis du er eldre enn 14 år.
Fredag 7. mai kom vi endelig inn i den amerikanske ambassaden i Oslo.

En hyggelig amerikaner på den andre siden av gjerdet står vanligvis fra kl. 0800 og sjekker om søkere trenger flere dokumenter. Har du ikek alt du trenger, slipper du dermed å stå i kø i timesvis for ingenting.

Vi fant ut da at hver person må ha sin egen søknad med elektronisk bilde i søknaden (husk hvit bakgrunn, ikke smil i bildet, ørene skal synes og 5×5 cm bilde med sentrert ansikt).
Allkopi kom til nytte igjen, siden vi hadde kun søknad for Bengt-Arild. Søknaden er lang og omstendelig. Vi oppga Crown Bay Marina på St. THomas (Charlotte Amalie) som kontakt i USA. Ambassaden godtok det. Ikke noe problem om vi ikke skal dit (man ligger stort sett på bøye /anker egentlig, også i Charlotte Amalie).

Køen foran ambassaden var minimal. Vi fikk opplyst at det beste er å stille opp tidlig om morgenen (07.45 bør være OK om våren, men om sommeren er det flere som søker og lengre kø), da er du den første som ekspederes og alt går mye fortere.

Mobil, klokke, bilnøkler, belte og elektronikk (eks.: skritteller) kan ikke gå gjennom kontrollen, så alt legges i en blå boks. Klokke får du igjen etter kontrollen, resten blir igjen der i entreen og venter på deg.

I hallen går du til skranke 1 direkte, hvor du betaler (Husk å ta med cash 800 per pers!) og leverer alle dokumenter. Her får du en kølapp. To andre ansatte ekspederer visumsøkere og du kan vente på en stol mens tallene før deg ropes opp.

Du kan få passet med visum ettersendt (da må du ta med konvolutt og frimerker for rekommandert sending i tillegg til pengene) eller du kan hente passet med visum etter to arbeidsdager.
Passet kan ambassaden sende kun innenfor Norges grenser (rekommandert for å kunne spores opp). Derfor: for deg som seiler fra andre deler av Norge, gjelder det å besøke ambassaden og så vente i Norge i noen dager før du seiler fra landet. Ellers få passet sendt til adressen til en venn i Norge, som sender det videre til deg et sted i Europa. Men passet trenger man også på vei ned til Sør-Europa, så den første løsning bør være den eneste som vi seilere kan velge.

Vi hadde (etter Allkopi-besøket) bare 5 personer foran oss i køen da vi kom inn i bygget og vi måtte vente i 20 minutter cirka. Inkludert tiden på Allkopi for å søke for meg og Martin (minst 45 minutter) tok det totalt to timer og 10 minutter.
Det lønner seg å stille opp i kø før åtte, uansett når på dagen du har avtale med ambassaden. Tidsrekkefølgen er nemlig ikke respektert. De har satt opp en kalender kun for å begrense antall søkere per dag og kunne ekspedere alle.

Alt i alt en veldig positiv opplevelse på USAs ambassade. Hyggelige folk, ryddig opplegg og følelsen av at du er velkommen; men amerikanere er tydeligvis nødt til å være på vakt: Skrankene ser ut som bankene i Italia, med skuddsikkert glass. Stakkars dem!

Bøygen er altså søknaden på nett. Husk å lagre den før du printer den ut, for da får du antageligvis «session timed out» – hvis ikke du er ekstremt rask (som jeg ble etter 3-4 søknader) – og du mister alt innhold.

Båtpapirer: Vår løsning


Jeg har undersøkt hos flere langturseilere om hva slags båtpapirer man trenger på tur.
I utgangspunktet er myndigheter interessert i å undersøke båtens data og eierskap.
Så man trenger noe som ligner på et vognkort for en bil. I tillegg til alle papirer som fulgte med båten (ulike sertifikater fått av leverandøren og kjøpekontrakt) og forsikringsbevisene, har vi derfor skaffet oss et sertifikat som vitner om hvem som eier båten.

Noen velger å registrere båten i NOR-registeret. Vi valgte en løsning som langturseiler Jørn-Erik Åby (Christina V) har anbefalt: Å bli medlem i Svenska Kryssarklubben og bestille deres berømte internasjonalt båtsertifikat som samler alle data om båt, eier og skipper (inkludert person- og passnummer).
Medlemskapet i SXK medfører dessuten at man får lov til å fortøye på bøyene i den svenske skjærgården.

Dette har kostet oss ialt 500 SEK. En gunstig løsning som er testet av andre seilere og er veldig grei.

Visum til USA: Er det nødvendig?


Vil du besøke USVI eller USA trenger du visum, så vidt jeg vet. For oss som ankommer USVI med båt, gjelder det å ha det.
For å søke skal du til http://norway.usembassy.gov
Når du besøker nettsiden velger du lenken Visas for non-immigrants. Les denne siden nøye!

Så går du nesten helt ned til Begin Non-immigrant Visa Application og kommer til siden http://norway.usembassy.gov/visa_checklist.html
Les også denne siden nøye!

Her finner du linken til søknaden (midt på siden), Completed DS-160 Application form

Til info: I søknaden er du nødt til å oppgi en kontaktorganisasjon/person i USA.
Vi har ingen der. Som kontakt i USVI har vi derfor oppgitt Crown Bay Marina i Charlotte Amalie (hovedstaden på St.Thomas og i USVI), http://www.crownbay.com/, som ligger i nærheten av den svære bukta hvor man pleier å fortøye, rett foran byens sentrum.

Jeg skal oppdatere bloggen med mer info etter at vi har besøkt ambassaden.

Vårt første forsøk på USAs ambassade


Skipperen hadde bestilt time på ambassaden kl. 0930 i dag for å søke visum (og komme oss inn i USVI), men dessverre glemte han – eller rettere sagt: han valgte bort – å søke på visum på nettet og skrive ut søknaden før ambassadebesøket.
Det må dessverre gjøres før du møter opp, nemlig!

Så mens vi sto i kø utenfor ambassaen, kom den hyggelige ambassadeansatten bort til oss etter å ha ekspedert de som sto i kø foran oss, mens vi ventet i kø utenfor gjerdet.
Karen var virkelig «likable», blid og smilende. Hans rolle er å sjekke at folk som står i søknadskø papirene som trengs. Han spurte oss etter søknaden. Nix, vi hadde ingen søknad med oss. Skipperen trodde vi kunne fylle ut skjemaet på ambassaden, men han tok feil.
– Da kan dere gå dit til Allkopi (på den andre siden av gata) og søke der, dere har god tid, det går bra, sier sukkerbiten.

På Allkopi treffer vi en smilende og imøtekommende fyr, som begynner til og med å søke for oss på nettet!!! Imponeranes!
Vi fikk en Mac til disp, omringet av flotte plakater laget av Allkopi, som faktisk også innreder private hus med sine materialer og trykk. Moro!

Visumsøknaden var kilometerlang og basert på et HTML-skjema; altså ingen PDF-fil som tidligere…
Og i tillegg var den så detaljert, at irritasjonen i meg (som var tilskuer mens skipperen strevde for å besvare millioner av spørsmål) etter hvert fikk meg til å koke. Italienske sinn klarer å holde seg i ro, tross alt, så ingen mitraljøse eller pistol dukket opp 😀 (Jeg tulelr selvfølgelig, jeg har ingen mafiablod i årene).

På 40ende søknadskilometer, etter en del fortvilende spørsmålsmilepæler, kom vi til «point of no return», elle rettere sagt, «point of no further way»!
Ambassadeskjemaet ville vite hvem vi besøkte i USA og adressen deres + kontaktnumre. For oss som seiler og skal ligge på bøyer og ikke har noen å besøke (ikke noe hotell/overnattingsopplegg, ingen private heller), var det helt umulig å svare på det.

Da tar skipperen en tur tilbake til den blide amerikaneren på ambassaden som sto bak gitteret på den andre siden av gata. Fyren løper opp til administrasjonen og spør:

1) Hvorfor har disse søkerne en søknad basert på et elektronisk skjema som ikke ser ut som skjemaet jeg har i mine hender?
2) Hva skal disse seilerne gjøre med hensyn til kontaktadresse i USA?

2) Svar: De skal oppgi en adresse på USVI, dvs. en eller annen marina…
1) Og så: skjemaet i HTML-format er ganske nytt, PDF-skjemaet (som karen viste til oss besøkere) er fortid nå.

Ja, da ga skipperens seg. Han tenkte at det er best å rådføre seg med en av våre pilotbøker for å finne marinaene vi skal gjennom på USVI.
Heldigvis har vi vært der før, men som sagt, aldri fortøyd i en marina, bare ligget på bøyer eller på anker.

Resultatet: Vi dro hjem med halen mellom beina og skal søke hjemmefra – som vi skulle ha gjort fra begynnelsen. Det skal vi gjøre i helgen.
Moralen: jammen var det fint i Oslo i morges, nydelig vær, temmelig kalt, så det var is på bryggeplankene på Aker Brygge – og skinnende sol. Og den blide fyren på ambassaden mildnet irritasjonen.
Også Allkopi-fyren for så vidt: han ville ikke ta imot betaling for 45 minutter foran Mac-en, som ellers hadde kostet 45 kroner!

Koselig å bo i Norge 😀

Ulykkesforsikring/Reiseforsikring på langtur


Vi lurte på om du vet noe om ulykkesforsikring/reiseforsikring på langtur.

Morten Berg fra ENBLEM svarte på spørsmålet med en eneste gang:
– Vi brukte www.worldnomade.com; det fungerte bra og det er mye brukt av seilere.
Vi forsikret oss bare den tiden vi var ute av europa. Disse er billigere enn de andre vi sjekket. Forsikringen var i et stort dansk selskap, husker ikke navnet i farta.

Lars Ramsdal fra båten NEW LIFE (langtur 2003) forteller følgende:

Da vi seilte til på langtur i et år, hadde vi båt forsikring i Pantenius. De tilbød oss også en helse/hjemreiseforsikring. Den kostet ca 12.000 kroner for familie på 4. Tenk hva det kan koste hvis du må bli sendt hjem med fly, kanskje trenger du 3 seteplasser på flyet . . . Det kan fort bli meget dyrt. Dette er vel så viktig som selve båtforsikringen.
Erfaringer : Ja, kjempefornøyd.

Min sønn fikk en fiskekrok i fingeren ved St.Christopher. Vi dro inn til sykehuset der, som fikset det. Ingen betennelse overhode. Fiskekroker var vanlig kost. Vi måtte innom sykehuset 3 ganger for å rense såret.
Sykehuset var helt moderne, stor plakat som sa at EU hadde sponset dette. Jeg var overrasket og imponert. Legen kom også på besøk i båten, da han aldri hadde vært ombord i en seilbåt før.

Jeg sendte en mail til forsikringsselskapet om at vi hadde hatt en skade, og at krav/bilag ville bli sendt inn når vi kom hjem til Norge. (6 mnd senere). Det var OK. Alle utgifter ble dekket, også de jeg ikke hadde kvittering for. F.eks. taxi osv. Det var meget raskt og greit oppgjør. Anbefales.

Takk til Morten og Lars: Så god hjelp å få fra langturseilere som har erfaring 🙂

Les gjerne denne nyttige artikkelen ang. reiseforsikring og medlemskap i folketrygden: http://www.aftenposten.no/reise/article4266319.ece.

Da vi seilte til på langtur i et år, hadde vi båt forsikring i Pantenius. De tilbød oss også en helse/hjemreiseforsikring. Den kostet ca 12.000 kroner for familie på 4. Tenk hva det kan koste hvis du må bli sendt hjem med fly, kanskje trenger du 3 seteplasser på flyet . . . Det kan fort bli meget dyrt. Dette er vel så viktig som selve båtforsikringen.
Erfaringer : Ja, kjempefornøyd.
Min sønn fikk en fiskekrok i fingeren ved St.Christopher. Vi dro inn til sykehuset der, som fikset det. Ingen betennelse overhode. Fiskekroker var vanlig kost. Vi måtte innom sykehuset 3 ganger for å rense såret.
Sykehuset var helt moderne, stor plakat som sa at EU hadde sponset dette. Jeg var overrasket og imponert. Legen kom også på besøk i båten, da han aldri hadde vært ombord i en seilbåt før.

Jeg sendte en mail til forsikringsselskapet om at vi hadde hatt en skade, og at krav/bilag ville bli sendt inn når vi kom hjem til Norge. (6 mnd senere). Det var OK. Alle utgifter ble dekket, også de jeg ikke hadde kvittering for. F.eks. taxi osv. Det var meget raskt og greit oppgjør. Anbefales.

Bilder fra turen på dine innlegg


Har du tenkt på hvor mange bilder som vil legges ut på din blogg?
På WordPress har du 3 Gigabytes lagringsplass (slett ikke verst!).
I tillegg kan du lagre bilder på Flickr (og integrere dem i WordPress-bloggen din).

En annen morsom løsning er Panoramio. Her kan du legge ut enda 2 gigabytes med bilder gratis og du kan også spesifisere hvor de er tatt på Google Maps. Tenk så spennende for de som ser på dem og forstår hvor du er.

Jeg prøvde å laste opp bilder på Panoramio forleden dag. Her finner du dem. Som du ser, vises lokaliseringen på kartet. Jeg synes det er stilig!
Dessuten kan du høyreklikke på bildet og velge Kopier bildeadresse (Copy Image Location) og integrere bildet i WordPress-bloggen uten at det belaster systemet. Ergo får du en gratis langringsplass med geotaggede bilder gratis.