Hvordan bør en langturbåt være?


QOHKatamaran eller seilbåt?

Spørsmålet om valg av langturbåt ble stilt av en seiler på Facebook.
Dermed tenkte jeg at artikkelen med intervju av Nigel Calder som jeg skrev for SEILmagasinet for ett år siden, kunne være interessant for flere seilere som går med drømmen om en lang seilas. Derfor skrev jeg en liten sak om det på SEILmagasinet.no i går.

Katamaran: deiligere enn seilbåt?

En katamaranseiler la igjen en kommentar under artikkelen. Han mener at man bør prøve katamaran som langturbåt.

En kongelig opplevelse

Min erfaring i katamaran i ARC 2006 (www.queenofhearts.no) er svært positiv. Katamaran er desidert himmelsk å seile med når en seiler i medvind over til Karibien eller på kortere strekninger med lange pauser i tropiske bukter (se www.queenofhearts.com). Du har mye plass å boltre deg i både inne og ute, gode muligheter til å lufte salongen og lugarene, mye stueplass, nokså stabile forhold for å spise og sove. Alt dette gjør katamaranliv til en usedvanlig behagelig opplevelse.

En ting jeg lurer veldig på, er hvordan det vil være å håndstyre seilbåten vår i mørket på nattseilas. Med katamaranen Queen of Hearts var det tungt å styre generelt, men forholdsvis enkelt å surfe på de store bølgene. Det gjenstår å se hvordan det blir med seilbåt…  Dette er faktisk ett av de mest spennende momenter ved opplevelsen på Atlanteren neste år.

Og så… Noen mindre positive sider ved katamaranseiling:

Mye bråk

Atlanterhavsseilasen i en Lagoon 44 (Queen of Hearts) ble en herlig, men nokså bråkete opplevelse. Bølgene slo mellom skrogene og skapte et jordskjelv hver gang, så hele overbygget ristet… Av og til fryktet vi at de to skrogene skulle gå fra hverandre, så kraftig det ristet. 😀 Tenk deg nattseilas i slike tilstander! Det deiligste stedet å sove på var flybridgen.

Brå bevegelser og mye stress for utstyret

Det at katamaraner ikke krenger/ruller, medfører dessuten veldig brå, uventede og lite harmoniske bevegelser; at fartøyet ikke krenger betyr også at du ikke må overbelaste riggen. Utstyret blir nemlig utsatt for enorme krefter siden båten/riggen ikke gir etter for vinden. Reveliner, blokker, preventer og bomopphal røk under seilasen da kulingen begynte å sette inn, selv om vi seilte ganske defensivt.

På slør og kryss

Katamaran i medvind er urtolig deilig, men en langtur består ikke bare av det… Med vind på slør (90 garders vinkel) eller kryss kan katamaraner bli en temmelig slitsom affære på de store havene. Seilbåter tar bølgene mye mykere og er desidert mindre ubehagelige på kryss/slør. De klarer også å seile høyere mot vinden (QoH seilte godt helt ned til 60 graders vinkel ift. baugen).
Etter å ha fått oppleve en katamaran og – på samme rute – en seilbåt i Karibien i forbindelse med en tur arrangert av Caribbean Sailing Club, med 3-4 meters bølger og kuling nesten hver dag – med passaten rett inn fra siden – mener jeg at en seilas på slør eller på kryss i katamaran kan være ganske humpete, spesielt for en seiler som er vant til seilbåt.

Jeg ville ikke nøle å seile over Atlanteren i passaten igjen med katamaran, men er litt usikker på strekningen fra Karibien og hjem til Europa i all slags vind… Initialstabiliteten til katamaraner er veldig høy, men møter de krappe bølger og sterk vind fra siden, ville jeg følt meg lite trygg. (GZ-kurven er annerledes enn den til en seilbåt). Akkurat like etter at vi kom hjem fra Karibien etter ARC 2006, hørte vi om en stor katamaran som hadde veltet utenfor kysten av USA.  Mannskapet var savnet. Den hadde møtt veldig høye bølger (15 meter).
Det er også sant at man kan justere kursen etter vinden under sånne lange seilaser og man kan seile lavere for å gjøre livet lettere. Katamaranen Rattata hadde en fantastisk seilas også hjemover fra Karibien i år (vår 2009). Mannskapet var sikkert oppegående og de hadde Frivind.no som støttet dem med værmelding.

Moralen:

Som Calder konkluderer i intervjuet: du må velge og akseptere fordeler og ulemper ved fartøyet du har valgt…
Jeg synes at mannskapets seileregenskaper, tekniske kunnskaper og innstilling til slutt er mye viktigere enn båt for at seilasen og hele turen skal føles som vellykket.

Artikkelen jeg nevner ovenfor, kan du se her. Her finner du også linken videre til intervjuet med Nigel Calder.

Reklamer

Enda to kart i boks


Nå er det bare ett kart igjen vi trenger (C-Map NT+ Wide): Kartet som dekker Øst-Irland, fra Kinsale og Irskesjøen frem til Nord-Irland (Belfast).

I kveld traff vi Tom Hovind, han hadde nettopp sett Tom og Sus på Escape i Falmouth. Vi prøvde kartene han solgte og de passet fint på plotteren.

Forberdelsene fortsetter altså. Lite seiling, dessverre, og mye jobb… Men turen nærmer seg.

Seilerne i Bergen har hatt et kjempekoselig treff, skriver Britt Eikemo på http://www.britt-e.com/.

Det samme skulle vi her i Oslo-området gjort, men foreløpig har det ikke skjedd…

******************

Ormai ci resta solo una carta elettronica da comprare: quella che copre l’Irlanda da Kinsale a Belfast (Mare d’Irlanda), del tipo C-map NT+ Wide.
Stasera abbiamo incontrato Tom Hovind, un ragazzo che probabilmente incontreremo l’anno prossimo andando per mare, e abbiamo comprato due carte che ci mancavano.
In questo periodo più che veleggiare si lavora, ma l’obiettivo è sempre più vicino. La partenza è fissata per la fine di giugno 2010. Magari anche prima, se il lavoro lo permette.

Villa Malla


villamallaEn liten tur til Filtvedt for å fylle diesel i dag… Neste gang vi gjør det er det kanskje i Belgia neste år? Hvem vet?

På vei videre stoppet vi på Filtvedt fyr, på Villa Malla. Et åpent rom, ifølge Sonja Lee, som står bak ideen. Fra sjøen virker den litt kitsch med sine kunstige palmer, men den er ganske morsom sett fra land. Og restauranten virker temmelig deilig: en buffet med masse gode grønnsaksretter.

Serveringen skal også ha blitt bedre, ifølge rykter.

Et lite galleri med nydelige naturbilder (Ihle foto) var kanskje det beste ved hele stedet… Og også innredningen og måten den gamle, forfalne bygningen ble renovert på…

I det hele tatt: Stilig sted, og bare en time fra Oslo med bil (3 timer med båt).

**************

Villa Malla

È un piccolo centro composto da ristorante e galleria fotografica + un’elegante marina per gli ospiti del ristorante/gelateria. È un posto particolarissimo, arredato come se fosse nei Caraibi, con palme finte (!!!) e sabbia bianca (estranea a questi luoghi fatti di rocce laviche).

Mi sembrava veramente kitsch visto dalla barca. Ma visto da terra e visitato come si deve,  è un’esperienza fuori dal comune.
Molti dettagli veramente pittoreschi e dall’eleganza un po’ decadente. Specialmente visitato in autunno in una giornata come quella di oggi, dominata dai colori tenui, dal grigio bianco al beige sabbia e rosa/azzurro pastello.
Il ristorante sembra per lo più vegetariano, con un buffet di verdure molto attraente.
Organizzano gite in gommone (RIB) e da Oslo si può raggiungere pure in elicottero!

È situata sulla penisola di Hurum, che si estende tra il fiordo di Oslo e quello di Drammen.

Fo ytterligere info/Per ulteriori informazioni:

www.villamalla.no
www.ihlefoto.no

61 langturseilere på Facebook


Nå er vi 61 i langturseilergruppa på Facebook 😀

Skulle bare ønske det var flere aktive medlemmer i gruppa. Det kjennes av og til som en monolog fra min side, hvilket ikke er hensikten…
Er du interessert i utveksling av informasjon, bli med i gruppa! Velkommen!

(Det er bare å være med på FB og søke på «Langturseilere»).

Se også artikkel på Seilmagasinet.no

Valgvake og valgkval


Jeg kunne ikke la være å få med meg nattens sendinger om resultatet av stortingsvalget 2009. Utrolig spennende!
Det stjal jammen oppmerksomheten fra den store, dominerende tanken som i det siste har lagt seg som tykk tåke på våre hjerner: langturen 2010.
Vi klarer ikke å se for oss noe annet! Litt fagidioter, liksom…

Valgkval? Ja, nemlig! Ikke snakk om Frp eller Ap…
For oss langturfantaster gjelder det bare utstyr: Det går ikke en dag uten at vi står foran valg av ting som må kjøpes inn og som vi må gjøre ett eller annet med.

Watermaker og kalesje er nå på vei, og samme med masta til vindgenerator og solcellepanel, som er utstyrt med en arm for å løfte 50 kilo, for eksempel jollemotoren.

Bøkene har delvis også kommet:
Atlantic Pilot Atlas var dyr men kjempenyttig, det samme kan man si om Cruising Guide of The Netherlands og Atlantic Portugal & Spain. World Crusing Routes av Jimmy Cornell er et mesterverk, og dekker altså hele verden, med masse interessant lesing om strøm, meteorologi og mye annet interessant om ulike viktige ruter.

Kartene fra C-map (jeppesen) har vi også identifisert… og mye annet utstyr, som foreløpig får vente litt.

Så, ting går fremover og holder på å bli en realitet, etter hvert… Juhuuu!!! 😀