Litt om utstyret om bord


WiFi-antenner

Hittil har alt fungert perfekt. Den store antenna WL400 for WiFi-tilkobling fra Digital Yachts har gjort sin jobb på en utmerket måte og utklasset den lille fra Alfa Network AWUS036H både i antall nettverk (jo flere du får inn, jo større mulighet for å finne et nettverk uten passord) og signalets styrke, som er vesentlig for å få tilkoblingen til å skje.

Strøm om bord

Vindgeneratoren Air Breeze er veldig effektiv og ganske lydløs fra 7-8 sekundemeter vind og oppover. Ellers kan den irritere litt – spesielt nabobåtene, som ikke er vant til å høre piskeslagene. Vi overhører lyden nå.
For øvrig viser propellbladene alltid hvor vinden kommer fra på lavere nivå når man seiler, noe som kan være praktisk. Den genererer strøm nok til å betjene instrumentene, kjøleskapet og en PC (Mac) tilkoblet via inverter (OBS: en god sinusinverter fra Mobitronic). Når vi i tillegg snur solcellepanelet mot sola, går genererer vi mer energi enn vi bruker. Moralen: vi har stort sett en batteribank som er ladet mellom 90 og 100 %.

Walder-bombrems
Den ble nettopp montert av skipperen, vi har ennå ikke testet den ordentlig, men vi merket at bommen satt ganske fast i går da vi seilte på rom slør. Jimmy Cornell valgte samme bombrems, har jeg funnet ut (Jeg holder på å lese «A Passion for the Sea», en fantastisk bok proppfull av informasjon som langturseilere tørster etter, masse nyttige detaljer!).

I motvind til Lysekil


Kald bris fra syd, ikke akkurat karibisk temperatur!

Heldigvis var det internettilgang i Strömstad marina. Vi studerte dermed værmeldingen i går og fant ut at det skulle blåse østlig bris sent på natta og tidlig på formiddagen i dag.
Skipperen ble vekket av et vindpust i fallene i morges og sprettet opp av senga, klar til å kaste loss. Klokka var 0620, trodde han. Nei da, han så helt feil. Den var 0420!
Koskipperen (eller admiralen, om du vil), som er rastløs og morgenfugl, ble veldig imponert over makkerens iver og var superfornøyd. Jippiii, vi skulle tidlig av gårde for å unngå slitsom motvind. 😀

Starten – og i bunn og grunn hele turen – ble en kald affære, rundt 11 grader. Brisen hadde en fin retning og styrke frem til Väderöarna. Men derfra og ned begynte motvinden fra 166-180 grader. Dønningene kom fra sydvest, en helt annen retning (gammel sjø). Alt i alt var Skagerrak virkelig snill mot oss denne gangen. Det var mulig å bruke jerngenua uten å bli helt ør i hodet. (Jeg innrømmer likevel at jeg tåler dårlig å sitte nede under dekk når sjøen er så urolig).

Sola begynte å skinne for alvor utenfor Smøgen. Da våknet fargene plutselig, og verden forandret seg. Og sinnet likeså. Synet av granittblokkene og de koselige husene på svabergene vekket deilige minner fra i fjor sommer, da vi traff våre svenske venner Anders og Susanne Bylock her (koselig!). Men Lysekil tiltrakk oss mest. Byen er nå surrealistisik tom! Maaaaasse plass i havna og frisk bris rett inn fra syd, som skapte litt spenning ved fortøyningen. Vi klarte heldigvis å gjøre det lynraskt, det gikk som smurt, blant annet takket være Martin, som er blitt en kløpper.

Smøgen er alltid et flott syn!

Det tok ca. 11 timer å seile/kjøre til Lysekil fra Strømstad på kryss/i motvind. Ikke en av de beste dagene på sjøen jeg har opplevd, men who cares når seilasen avsluttes på Bengts Fisk, en kafé ved fiskehavna her i Lysekil som selger nydelig fiskemat.

Skipperen er superfornøyd med Air Breeze (vindgeneratoren), som lader så det suser og er veldig stille i mer enn 6 sekundmeter. Rundt 7-8 sm blir den helt lydløs, og vi går i pluss av strøm hele tiden med den + solcellepanelet, til tross for utstrakt bruk av datamaskiner, instrumenter og kamera.
Like etter at vi kom frem og fikk lagt til kai, så vi en båt som kom inn i samme havnebasseng og vinket fælt – med ARC-flagg! Fanteliv, selvfølgelig!!! Så nå er vi fortøyd ved siden av hverandre og ser frem til en ankerdram sammen.

Havneavgift: 160 SEK (for en 38 foter) eksl. strøm og internett. Vi brukte Telia Homerun WiFi-service, koster 100 kroner for en hel uke og er tilgjengelig i flere havner langs den svenske kysten, bl.a. Käringön.

Kalesje, mast og vindgenerator


Kalesjen er nå på plass. Vi hadde bimini fra før av, men nå har vi også vegger på sidene og bak + en liten beskyttelse foran for å beskytte oss mot squalls i Karibien.
Masta til vindgeneratoren, den lille krana og solcellepanelet er også blitt montert, og propellen troner alt på mastetoppen. Nå sitter Martin og jeg i cokcpiten i regnvær, men her er det tørt og fint. Hurra! 😀

Den lille GPS-antenna fra Globalsat fungerer fint og var meget enkel å installere. Den er tydeligvis likt av flere! Se anmeldelse her.

Hektisk forberedelseshøst: watermaker, dykkerutstyr, etc.


Det går ikke en dag uten at noe skjer med tanke på langturen vår.

Skipperen holder på å ta dykkerkurs og har peilet seg inn noe flott dykkerutstyr. Dette er en ekstrautgift jeg  ikke hadde regnet med, men takket være hard jobbing hos begge to i det siste, klarer vi den fint.

Watermakeren fra Dessalator (produserer 60 liter vann i timen med 12 Volts spenning) holder på å komme på plass. Den ble en gave fra min bror. Han driver familiebedriften vår,  SESPI i Milano (etablert av faren min i 80-årene), som prosjekterer og installerer egne vannrensesanlegg basert på elektrolyseceller til hele verden.

Mesteparten at det som skulle pusses opp hjemme, er blitt pusset opp.

Et stativ til å lagre ting i stuelugaren ble kjøpt inn av skipperen. Det er en blanding av kurver i stål og plastkurver fra Europris.

Masta til vindgenerator og solcellepanelene fra Båtsystem mangler en liten del som vi sliter med å få tilsendt. Men ellers er den klar til å bli montert.

Duogen vindgenerator og slepegenerator i ett


Det er to langturbåter nå som melder om samme problem med Duogen.

Sten Ingve Hellevang på TEMPEST og Trond Åsvoll har hatt samme problem: Akslingen på slepegeneratoren til Duogen svikter (faller av), Trond Åsvoll skriver følgende på sin blogg (innlegg juni 2009) på SEILmagasinet.no:

Duogen - Hers er du slepegeneratoren

Duogen - Her ser du slepegeneratoren

«Vi stolte for mye på denne karen, som gjorde at vi brukte mere diesel en beregnet. DuoGen slepegeneratoren. Akslingen gikk av ca. hver 6 time, og måtte repareres hver gang. Og til slutt var det ikke mere aksling å kutte og reparere. Da ble det jerngenoaen som måtte startes. Vi konfronterte produsenten med vårt problem, men de skjønte selvsagt ikke noen ting. Da vi kom til Horta på Azorene, hadde båten Tempest samme problemet med sin DuoGen.

Har du hatt andre erfaringer med Duogen som er mer positive enn dette? Eller bekrefter du samme problem?
Kommenter gjerne her…

Duogen har funket bra for veldig mange andre seilere. For eksempel DUMLE, som seilte ARC 2006, hadde bare positive ord om si om Duogen.
Men noen har altså hatt problemer.
Synd at produsenten ikke følger ordentlig opp…