Skole og budsjett på langtur


Livets skole: barn på tur i Karibien blir kjent med Banana Squit

Undervisning på tur

Skolen (Vollen ungdomsskole) er blitt informert om turen vår. Lærerne synes det ville være for dumt å si nei til et så spennende opplegg. Det fortalte kontaktlæreren til Martin i går på årets første individuelt møte mellom kontaktlærer, elev og foresatte. Vi skal bli enige om hvordan Martin skal strukturere sin skolehverdag om bord. Vi tar med bøker og skal innlevere oppgaver og lekser via internett.

Vi må nå per mail (til rektor) søke om å ta Martin ut av skolen i ett år. Lærerne har sammen bestemt at klassen skal få et reisebrev/reisevideo i uka for å føle at Martin er til stede likevel og også selvfølgelig for å holde dem oppdatert om turen. Det blir ekstra spennende for ham å ha sitt publikum. Dette i tillegg til bloggen. Med andre ord: Han kommer ikke til å glemme norsken sin! Men han blir sikkert bedre både i engelsk og spansk.

Dessuten må han lære seg mat og helse (avgangsfag) og som sluttoppgave skal han innlevere en video hvor han beviser at han har lært seg å lage mat. Et vidunder dette med moderne kommunikasjonsmidler!

Langturbudsjett

Hva gjør madamen mens skipperen står på og monterer langturutstyr i båten? Bare skriver for SEILmagasinet? … Shopper, selvfølgelig!!! 😀
Er ikke vi damer kløppere til det?

Vel, interiør-, kles- og skobutikker er for tiden svært lite interessante, må jeg si. Det er båtutstyrsbutikker som er «in»…
Vi har ikke en nøyaktig oversikt over det vi har kjøpt/skal kjøpe inn, men vi nærmer oss de famøse 250 000 i tillegg til standardutstyret vi hadde på båten før langturen ble planlagt, som for Mango.
Hvis du har en vanlig turbåt (ikke av de dyreste typene) og regner med et slikt beløp for å oppgradere den, så bør du være på den sikre siden.
Langturbudsjettet i familien vår er noe vi har satt sammen i lag. Begge vet nøyaktig hvor mye denne turen koster og står på for å skaffe midlene. Innen fornuftens grenser, for lista kan bli uendelig, men lommebøkene er ikke det.

Budsjettet på tur varierer veldig fra båt til båt og kan tilpasses familiens/mannskapets økonomi, har vi erfart. På langturbåten CANTARE (Boström 31 fra Höganäs som er på tur 2009-10) greier de svenske jentene seg med bare 3500 svenske kroner i måneden (per person), hvilket er veldig trangt også for dem. Den lille størrelsen på båten bidrar til å holde havneutgiftene nede. Men på andre større og mer velstående båter har beløpet kommet opp i 30 000 i måneden for to-tre personer. Flere detaljer om dette vil komme ut i SEILmagasinet.

Reklamer

Hektisk forberedelseshøst: watermaker, dykkerutstyr, etc.


Det går ikke en dag uten at noe skjer med tanke på langturen vår.

Skipperen holder på å ta dykkerkurs og har peilet seg inn noe flott dykkerutstyr. Dette er en ekstrautgift jeg  ikke hadde regnet med, men takket være hard jobbing hos begge to i det siste, klarer vi den fint.

Watermakeren fra Dessalator (produserer 60 liter vann i timen med 12 Volts spenning) holder på å komme på plass. Den ble en gave fra min bror. Han driver familiebedriften vår,  SESPI i Milano (etablert av faren min i 80-årene), som prosjekterer og installerer egne vannrensesanlegg basert på elektrolyseceller til hele verden.

Mesteparten at det som skulle pusses opp hjemme, er blitt pusset opp.

Et stativ til å lagre ting i stuelugaren ble kjøpt inn av skipperen. Det er en blanding av kurver i stål og plastkurver fra Europris.

Masta til vindgenerator og solcellepanelene fra Båtsystem mangler en liten del som vi sliter med å få tilsendt. Men ellers er den klar til å bli montert.

Vaksinasjoner


Våre forberedelser fortsetter. Vi er blitt vaksinert mot hepatitt A, polio og stivkrampe. Neste mandag (30.11.09) blir det vaksin mot hepatitt B. Alt ble anbefalt av sykesøster, som har vaksinert flere langturseilere, blant annet familien Bostad fra Vollen, som seilte i 2007 på SMILY IV.

Legen vet om turen og er klar til å foreskrive de medisisnene vi trenger. Hun skal få en liste av oss og skal komme med egne anbefalinger.

Atlanteren venter


Så var det gjort.

Fem dager i Las Palmas for å møte seilerne og skrive om Atlantic Rally for Cruisers. En unik opplevelse.

Sett utenfra er det spesielt. Seilerne tar deg imot med åpne armer, det har vært en glede å prate om deres erfaringer på vei hit, om været og utfordringene… Men det har vært en liten nedtur hver kveld å måtte forlate dem og havna og rusle tilbake til hotellet (Santa Catalina), som er ett av Spanias flotteste. Det føles som et bur av gull. Storslått i alle sine former. Personalet forbereder senga med en liten konfekt hver kveld. Deilig badekar med dusj og mye tilbehør til å vaske og stelle seg. Nedenfor lokker basseng og palmepark, boblebad og spa avdeling…

Men jeg er her inne bare for å skrive og sove, klarer så vidt å vaske meg fordi dagene er så intense… og synes det er trist å ikke være i båt. Absurd, ikke sant?

Ett år igjen til vår langtur, hvis alt går etter planen. Da er vi bølgene og sliter/nyter. Å se seilene forsvinne langt borte i sør var lengselsfremkallende… Etter den flotte festen i havna med vinking, dans og høytidelig farvel, var det fort gjort å kjøre ut og vente på starten. 10 minutter, 5 minutter, 10 sekunder igjen… BAM! Startskuddet ekkoer og først racingbåtene, så turbåtene starter og heiser gennakere og spinnakere… I retning St.Lucia.

Passaten er etablert på en bred front og det lønner seg å ta den korteste mulige veien. En måned med cyberseiling foran skjermen venter. Skal sørge for å ta vare på helsa også denne gangen!

 

 

Las Palmas, here I come!


Som om hele Las Palmas skulle bare vente på meg, liksom!!! 😀

Det var en mørk og kort natt av intens søvn.
Som en konsentrert sovepille som får deg til å sove blytungt i få timer… Og klokka fire er du lysvåken igjen. Sukk!
Jeg kommer sikkert til å kollapse i flysetet og snorke i ørene til min SAS-nabo på vei til Las Palmas…

Når jeg opplever korte netter i november, kan jeg ikke unngå å fly med tankene tilbake til visse netter på Atlanterhavet: falmende med hodelykt opp trappene til Queen of Hearts på vei til flybridgen, den friske lufta fra øst som puster inn i munnen, så mye deiligere enn den klamme lugaren. Bråkende bølger som får katamaranen til å riste og meg til å hoppe… Vinden som uler mellom vantene og får håret til å klistre seg i ansiktet, til tross for at man seiler i medvind… Nattevakta med den rødlige kompasskula som glør i mørket og plotteren som lyser opp hele cockpiten…

ARC 2006 etterlot så dype spor at noen mener jeg ble frelst. Vel, ikke så langt unna! Man må prøve for å forstå.
Men nå er det dusj og broooom… til Gardermoen! 🙂

Reisefeber


Hjelp! For mye jobb…
Ennå ikke pakket… Jobben forfølger meg til siste sekund. Og jeg må samle et par sommerbukser og T-skjorter å bruke de neste dagene!
I morgen kl. 1400 lokal tid er jeg i Las Palmas… Jeg kommer til å stupe i marinaen (ikke i vannet) med én neste gang…
Så mange gode minner!

Værmeldingen ser for øvrig lovende ut!

Jeg misunner deltakerne. De vil oppleve en helt annen advent enn den som venter meg her hjemme…
Men la oss ikke klage. Jeg har en måned med atlanterhavsdrømmer foran meg – og mye ekstra spennende å gjøre på jobb 🙂